Velkommen!

søndag 27. november 2011

Hensyn, i hvilket tempo?

Min lille historie springer ut fra disse  sitater fra Opplæringsloven! Denne jungle av regler , love , er sunde , holdningsskapende rammer.

Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. […]

Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar og lærlingar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. (Opplæringslova §1-2, Formål med opplæringa)

Denne dobbelthet som der refereres til, beskriver som mange andre rammer i verden, menneskets utviklingspotensiale. Hvordan? Jeg ser for meg at disse regler, holdninger, etiske læringsarena skal guide eleven frem i denne kompliserte verden, både den digitale og som individ. Vi ønsker at eleven får fornuften inn og bidrar til verdensfreden.  I et ungt menneskes verden, kjemper hormoner , itakt med skolens, hjemmets utviklingskrav, individets indre søken etter meninger. Vi har med et individ som i en årrekke prøve å skape en virkelighet de trives i, forhåpentlig. I denne utvikling kaster vi de inn i en verden hvor alt er muligt, fiksjon og fakta hånd i hånd, hvordan skal dette gå!! Vi er godt på vei inn i en digital virkelighet som , tror jeg, som kommer til å kreve sterke lærer/foreldre. Jeg ser ikke bare skremmebilder, men et krevende  oppgave med å guide elever inn i den digitale sphere. Hvornår fornemmer du at eleven er istand til å guide seg selv, altså kontroll contra frihet. Hørte engang ordtaket: Tillit er godt, kontroll er bedre. (mener det var i militæret). Tillit er godt, men vi bør hjelpe elven f.eks via en læringsstrategi med holdningsskapende arbeide. Holdning, etikken runt bruken av den digitale arena er viktigere end å mestre alle de tekniske mulighetene, og delta i alle de sosiale nettverkene som er tilstede.
Skrives i stearinlysets skær, søndag d. 27 november. Stormen har mørklagt hele Eydehavn. Mulig med pc-ens batteri som var ladet opp.:) Dgen før innlevering av blogginnleggene.! Snakk om den digitale verdens muligheter, uten strøm.:)J
Et lille paradoks, i dagens digitale utvikling mellom  læringsarenaen på internettet contra den fiksjon , grenseoverskridende verden som eksistere hånd i hånd på f.eks samme søkemotor. Faktum er at vi hele tiden blir påvirket av ulike kilde, og at det er en av vor byggesten for utvikling og læring. Hvis vi ikke var påvirkelige ville vi heller ikke lære. (Erstad,  2005. Digital kompetnse i skolen. S. 45 1utg.) Familien, skolens, elevens felles læringsplatform balanser mellom det nyttige, unyttige, og desiderte overtramp av elevens utviklingsnivå. (Mentalt påvirklig, vi hører språket endrer seg, manglende respekt osv. Her kan der påstås at situasjonen er den samme som da vi var unge, men jeg opplever vel en markant større mengde av elevmassen som kommunisere grovere, med manglende forståelse og respekt for andres følelser, rett og slett uerfarne. Påstand som beror på opplevelse på videregående skole, samt egne barns erfaringer på barneskolenivå.
I tidens løp har barn vært i samme ”kritiske” lys da filmen kom i begynnelsen av dette århundre. Engstelse av filmens påvirkning av barnet runt 1910-30. The payne fund studies blev opprettet for at vurdere  filmens påvirkning av barnets handlinger, og sensurbestemmelser ble brukt. Contra i dag med den såkalte prefigurative kulturen. (Mead, 1971), som beskriver unge der kan mer end den voksne generasjon. De har mer innsikt/erfaring end den voksne generasjon, slik de voksne kan slite med hjemme sensuren.  De unge kan tidlig gjennom learning by doing, prøver og feiler til ny læring/reproduksjon oppstår. I denne kulturforskjell, mener jeg det holdningsskapende arbeid er ekstrem viktig, og især samme oppskrift følges i hjemmet som på skolen. Organisasjonen, barnevakten veileder , skaper forståelse for barnets digitale bruk, gjennom statistikk og historie. Svært nyttige tiltak kan gjøres, men igjen viktig i mine øyne at dette sammenkjøres mellom skole og foreldre, ikke som en stram kontroll funksjon, mer som holdningsskapende arbeid. Dette er ikke noe nytt men kanskje enda mer viktig i denne digitale utvikling som konstant arbeider i stormstyrke.! Vi beveger oss i et spenningsfelt som mange har forsket i, men jeg tror stadig at der kommer flere nyttige, og nytenkende studier som kan avdekke noen av de aspektene som ligger i den kulturelle..-barnets --, samt den digitale hastighets utvikling. Spennende felt å se nermere på.


Fig 1: Tenkt av Henrik Bastrup!



Nu tar mit lille innlegg en ny dreining, teenageren sin transformasjon.  I mange teenagers følelse av å være fremmedgjort i en verden, vor foreldre, skole ,og det annet køn for nye dimensjoner. Den danske forfatter, Bjarne reuter beskriver fantastisk i sin bok, Når snerlen blomstre , 1983 (film versionen : Tro Håp og Kærlighet, 1984),denne generasjons kamp mod systemets krav, altid i fokus med de kønsdrifter som er i aktivitet. Hvordan henger dette sammen med den digitale verden? Jeg ser netop utfordringen når unge opplever autoriteter som motstander, i deres kamp for å  finne en plass i livet, den fremmetgjort følelsen gjør som oftest du lytter mer til dine likesinnet. Hvordan skal du drive med holdningsskapende arbeide i den digitale utvikling, poenget mitt er at vi må begynne tidlig med å finne ”sunne” digitale arenaer slik mennesket opplever digitalen som lærerikt, morsomt, og samtidig forstå farene.
Fra leksjonen om hensyn, tok mit innlegg meg inn i verden hvor transformasjonen som ungt individ satt inn i en verden hvor tempo og ”farlig” fiksjon kan påvirke opplevelsen av den verden du lever i, sunt eller ikke, kan ikke jeg svare på endda!

Tenke og tale to gange før vi slipper løs!!


 Litteratuliste:
Erstad Ole, Digital kompetanse i skolen , 2005 1 utg.

Nettbaserte:
www.Udir.no




Bastrup

onsdag 23. november 2011

Exceltanken!

Å gi dette uoverskuelig verktøy i hender på folk uten logikk, eller struktur vil bare skape frustrasion.
I de 20 år Excel har utviklet seg (opprindelig navn : visicalc ), har brukere funnet flere anvendelser for verktøyet.Der kan ikke herske noen tvil om excel som undervisningsverktøy, kan brukes ganske omfattende i en skolehverdag. Som så mange andre gamle og nye verktøyer har de hver sine kvaliteter. Flere verktøyer kan brukes i samme fag, men utfordringen er å begrense seg til noen få som du så bestemmer deg for å fordype deg i. Excel er et verktøy som kan brukes i små sammenhenge, matematisk, statistikk, enkle tekstoversikter, til meget avanserte makro aktiviteter med kompliserte “databaser”. Fasinasjonen av nye verktøyer i den digitale verden kan ofte forblende oss, slik fagets tyngde forsvinner i teknikkens verktøy.

I min egen hverdag bruker jeg excelarket ganske lite. Få bereginger i kroppsøving blir det til, men har i studiets begynnelse prøvd å bruke den som oversiktsverktøy for pensum. Ikke det mest anvendelige til tekstoversikt, men allikevel nyttig når jeg evt søker opp sitater , def , overskrifter osv.


Det hjelper spesielt meg som er opptatt av meninger, og av og til glemmer hvor teksten,sitatet kommer fra. I min egen læringsstrategi må jeg sikre meg at bruke de digitale verktøyer som støtte for min egen læringsfase, og andre som min utvikler av min indre portefølje. (Mitt nye begrep:) )

Her er der en struktur / beregnings verktøy med fantastiske muligheter, men jeg må putte dette verktøy inn i min digitale Nivå stige på hylde nr 3. Utviklet denne i samråd med to andre i IKT gruppen.
Kort fortalt, Nivå 1: forventet basic brukk(grunnleggende behov for å kunne fungere i skolens digitale hverdag) - Nivå 2: basic i flere verktøyer (Word- excel ). Nivå 3 : Utnytte verktøyer på mer fagspesifikke områder. Nivå 4: Spesielle programmer, der krever lenger erfaring/kompetanse (Adobe - også excel f.eks - Folk som på sikt skal bli ressurspersoner for andre ). Nivå 5 : De som behersker mange programmer, som kan ha en innflytelse på den pedagogiske bruk av IKT. ( Siste fase er ikke aktiv på vor skole, jeg håper dog skolen snart ser dette som en nødvendighet. )


Må ta for meg den indgangsfokus, jeg har når nye digitale verktøyer skal anvendes. Tilgangen til nye verktøyer avhenger ofte av individets strukturelle evner, logiske sans , visuelle evner, og ikke minst erfaringer fra andre verktøyer. Skulle du kun bruke Windows sine applikasjoner vil du etterhvert opparbeide en “windows logikk”, og tilnermingen til de andre windows programmer er alt annet like lettere. Du møter samme oppsett, menuvalg , forskjellige skjermbilder, men rammen er den samme. Utfordringen er når du bytter programvare, eller felles skoleverktøy (fronter , It`s Learning), vil du ha en visuell/strukturell  forventing ,i din usynlige portefølje som vil påvirke din tilgang til det nye. Som i studiet her møter vi mange oppsett , strukturer. Dette vil sikkert for den digitale novice, være frustrende når første verktøy begynner å være på plass, så kommer neste osv. Denne prosess krever som oftest at du sikre en refleksjonstid, og forstå hvilken læringsstrategi som passer for deg.

Det var hva jeg fikk ut av min hjerne om excel.! ( 10 døgn! )

Bastrup

torsdag 17. november 2011

Lyd en viktig del av vore daglige sansning!

I menneskets fintfølende sanseapperat er lyd en sterk partner. Som regel vil vi intuitiv samle sanse intrykkene og skape en virkelighet. Hver time, sekund vil lyde oppfanges av individet, selv det å være tavs tolkes. Skal lyden få verdi på en læringsarena, kan vi velge å sette det sammen med andre sansepåvirkninger, eller skape et miljø hvor lyden fremstår isolert. Vanskelig med det siste, da selv i en tilstand hvor du lukker øynene, ingen andre, vil det rom gi en kinestetisk påvirkning. Din kropp vil reagere på om du sitter oppreist, sitter skjevt, hode opp ned osv. Lyden via en opplest tekst, gir en form for effekt, noen vil kjenne igjen følelser, andre ser bilder, noen opptatt av teksten melodi. Lyden bør brukes ut fra forskjellige læringsstrategier, slik vi ad flere veie skaper læringsarenaer som "fanger" elevene. Jeg vil mene at alle verktøyer, sansepåvirkninger, oppgaver vi gir, bør repetisjons strategien være en del av grunnkonseptet for læring. Første opplevelse med en sterk "lyd" tekst åpne døren for læring, bilder, følelser osv. Neste gang det samme scenario oppstilles vil gjenkjennelsen slå inn og i en fellestolkning kunne oppnå nye døre.!!  Nettopp i denne digitale hverdag med egen portefølje kan læring foregå kontinuerlig, eleven trenger ikke å vente til neste mandag!!

Et nettsted med mulighet for å høre lyd, samtidig som du kan lese fakta om fuglen. En multimodal mulighet.  Lyden kan brukes til mye, fra gjettekonkurranse, lyd tegneoppgave, faktisk ser jeg muligheten for ¨bruke den statistikk i et excelark. Mange fag kan dras inn i denne nettside. Symbolsk pregnans, har jeg hørt værende den tilstand , følelse du kan oppleve når dine sanser  påvirkes. Her i lydeksemplet kan jeg tydelig lukte skogen, og se den for meg en stille sommerdag.  Koselig.

Lyd: http://www.dofbasen.dk/ART/art.php?art=10660&sorter=a&lyd=true


Kilde: http://www.dofbasen.dk/

Taknemmelig for at jeg kan høre, selvom vi av og til må bli døve for å få frihet til å tenke. :):)

tirsdag 8. november 2011

Bildebehandling 2

Hva opplever vi? Lærer vi?

I denne prosess hvor mange billder skulle behandles, hvor min filnavn hadde stor betydning for beskrivelsen ab hver enkelt bilde ikke kom med, er det ikke noe lurt å bruke picknik som bildebehandlingsverktøy. Etter en liten filomskrivning der beskrev hvert bildes lukketid og blendeåpning, som skulle hjelpe meg å sette inn bildene på rette plass i filmen.

Med tanke på at digitale verktøy og arbeidsmåter skal gi MERVERDI:

Er du et visuelt menneske, sett ut fra Gardners intelligenser, er du ofte istand til å tolke, og finne uttrykk i bildet du ser. I en klasse kan du ikke forvente at alle får den opplevelse du har tiltenkt . Muligheten i bildet verden må piece by piece fremføres for eleven. Bygges opp, først forståelse for det tekniske verktøy som de skal bruke, dernest bildebehandling, sist tolkningsøvelser. En didaktisk vei som ønsker å gi eleven en større forståelse for helheten, når du bruker bilder/lyd som verktøy til å åpne for  refleksjon og læring.

I hvilken grad du skal bruke denne arbeidsform eller oppgaveform, må selvfølgelig bero på hvilket motiv du har for faget ditt. Muligt å bruke det som en teaser før du går til et mer seriøst prosjekt, en tankevekker. Bilder kan ha et ganske stort påvirkningsposjentiale , tenk på hvor mange mennesker som bruker sitt syn på raskt å vurdere sine omgivelser, og tolke disse. Intet kan være mer forkert eller korrekt som førstehåndsinntrykket du får, under påvirkning av de omgivelser, situasjoner, sinnstilstanden du er i.  Hensikten med bildebruken bør derfor være ekstra nøye gjennomtenkt, slik du legger føringer for tolkningen, gir de verktøyer til å beskrive bildene, samtidig åpne for det frie rom hvor elevens potensjale fritt kan herske.

Min fremføring i denne oppgave, bærer preg av min glede ved motivet, farvens verdi. Tenkte at denne prosess mer blir en oppsummering av innholdet i de to oppgavene, slik jeg kunne repetere bildebehandling, bruke diverse verktøy i prosessen, og ikke minst drage flere erfaringer for nyttige rutiner når du arbeider med bilder. Nuværende konklusjon: Har du ikke generelle digitale ferdigheter( abstrakt struktur, slik du forstår vandringen mellom diverse verktøyer), vil du oppleve det for kaotisk.  Tenkte gjennom de eksakte handlinger jeg foretok i denne prosess, er overbevist om med min digitale ferdighet og kompetanser får jeg det til, men opplever flere steder en begynnende frustrasjon da disse verktøyers layout er konstruert forskjellige. De har mange muligheter, mange “logiske” oppsett, men skal du bruke for mye tid på den tekniske forståelse kan du miste noen av de faglige innput som oppgaven egentlig dreier seg om.

Valgte i forløpet ikke å manipulere så mye med bildene, men la de komme frem i sin enkeltes form, og kun sette fokus på enkelte virkemidler. Håpet var at de står frem som visuelt interessant, farverik for å glede, enkelthet for ikke å bruke for mye tid, vise at det gylne snit er tilstede, og faglig sette fokus på kameraets tekniske muligheter for å skape forskjellige liv i samme motiv.



Be my guest!




Lenke til bildefilm! Farver







https://picasaweb.google.com/102066161979543241317/Photofilm#5666799051948749138  

tirsdag 25. oktober 2011

Bilde komposisjon!



Bildebehandling!


Hvem er herre over mitt syn, min tolkning? Vi bombarderes med synsinntrykk hver dag, små som store bilder observeres gjennom vore øyne, absorberes, tolkes, noen i sekundet andre seinere på dagen, neste uke osv. Der er selvfølgelig en grund til at vi tolker noen bilder mer positivt en andre, grunnet vore erfaringer, forventninger. Ingen tvil om det gylne snitt har påvirket oss mennesker gjennom tiden, ike blott i det stille bilde, men også i vor vurderinger i oppfattelsen av medmennesket.!  

Det gøye med bildet er dens mulighet for å avspeile et øyeblikk, tid til tolkning, refleksjon, glede, nysgjerrighet og mange andre muligheter. Netopp derfor kan det være relevant å forstå noen av de mekanismene som er i aktivitet, når vi presenter et bilde. I skole sammenheng kan bilder brukes til å fremheve , opplyse , skape forundring og mye mer, men din bevissthet som fagperson er viktig, slik bildet ditt akkurat understøtter ditt formål!!

Mit formål!!


Begynne min egen prosess og forståelse for bildets virke i den digitale verden, bevar min glede ved bildets kraft, og samtidig lære å begrense  teknikkene i bildebehandlingen. Intet er så gøy som de muligheten den digitale teknikk gir, men kunsten er å forstå hva skal du bruke det til.

Alle bildene i denne sammenheng er eget motiv, slik det ikke er nødvendig å hente inn tillatelse. Vi har vel alle nesten prøvd å hente et fint logo, tegning, bilde fra nettet, og brukt det i egne skoleproduksjoner.  Loven er klar på den med opphavsrett skal spørres før du publisere disse. Der finnes nettsteder hvor du kan kjøpe bilder som du skal bruke i mer offentlige/nettbaserte publikasjoner.

Bildet i bredformat: førstehåndsinntrykket er mer balansert på bildet til høyre, til venstre må du bruke lidt tid til å , på en måte selv å skape balanse. Linjene i bakken ses godt på høyre bilde, og guider deg videre i bildet. Farvesammensetningen har også betydning for opplevelsen her. Den grønne del av genseren og den klare purple fanger, samtidig som farven purple smelter sammen med linjene i bakken og henger sammen.













Bilde tekst kvadratisk: - venstre bilde gir en god sammenheng mellom figur og bygning, en tydelig historie om jentas glede og hvor det foregår.
motiv midtstilt: Må bruke lidt tid på å finne ro i bildet, men i denne komp. blir jentas kroppsspåk det sentrale, hvor hun er må du “nærlese” for å skjønne.!








Bilde behandling: Croppet, sort hvit. Vendt og motioneffekt. 
Gir bildet en effekt av fart, den glade jente er i bevegelse. Kan tolkes som om hun opplever noe spennede, på grensen til noe skummelt, eller blott ren glede. God balanse i bildet med motivet plassert i den gode tredjedel, samtidig som steinene leder bildet mot høyre.












.

Bilde Behandling: Speilvendt
Samme ekstra balanse opplever jeg i fuld størrelse, jenta gleder seg over noe. Steina i bakken leder hele personen inn i bildet



Bilde fra internettet!!








lazslo photo

Et bilde med så mye liv, bakgrunnsfargene gir hele motivet en myk opplevelse. Selve vanndråpe motivet er ikke i den magiske treidedels oppsett.  Hele vannsøylen som løfter seg fra overflaten er så knivskarpt, og hele bakgrunnen er sløret, slik motivet synes uansett hvor det er plassert på bildet.  En fantastisk fysik historien gjemmer seg i motivet, illustrere veldig godt de krefter som er i bevegelse når en vanndråpe treffer en overflate. Mye kunnskap å hente. Jegfasineres av vannets liv , især hvordan det danner en form som en sopp.





Henrik Bastrup

søndag 9. oktober 2011

Samskrivning

Samskrivning - sosiokulturell læringsarena?

Det konstruktivistiske syn i en samskrivningsprosess fremmer læring, ifølge Vygotsky og Dewey har individet muligheter for økt læring gjennom egne prosesser, og i samhandling med andre. En forutsetning for læringstrykket i  nesten alle læringsarener, må være elevens forståelse for hva er formål, innhold,utvikling, digitale tekniske formåen i de enkelte prosesser. Som vi voksne må først lære å åpne en flaske vin, lære om den skal stå åpen før smaken er riktig, hvor ofte skal vi drikke den samme flaske vin for virkelig å sette pris på den, eller hvor mange forskjellige vine bør vi drikke før vi egentlig forstår kvaliteten av den vi akkurat drakk!:):)Samme prosess i en grp. sammenheng kan både påvirke din oppfattelse, opplevelse og læring før neste glas vin.
Samtidig som vi setter opp en oppgave til samskrivning for elevene har vi vurdert  hvilke læringsstrategier som vi ønsker å jobbe med i den givne prosess.(lærinstrategier. Søkelys på lærens praksis. (Elstad og Turmo 2006) En samskrivningsprosess elev- elev bør foregå under premisser som i fellesskap er satt mellom  lærer og elev. Viktig at den digitale ferdighet er på plass og valg at samskrivnings verktøy er gjort kjent. Hvis innholdet i samskrivningen må ha relasjonell verdi bør det “tekniske” ikke forstyrre. Men selvfølgelig kan du snu denne prosess å bruke samskrivningen som en prosess hvor netopp den femte digitale ferdighet er i fokus. (Som jeg opplever vi er i på dette studie + innholdsfokus)
I LK06 er der flere overordnede mål at eleven skal arbeide med sammensatte tekster, så vi snakker om en elev utvikling over lang tid, så begrepet blir dagligdags for eleven, slik funksjonen fungerer og innholdet kan få flere dybder.

Fokus kan rettes mot mange læringsaspekter i denne  arbeidsform ,hvor du bygger/lærer sammen. Elever kan lære af andres tekstformuleringer, øke forståelsen/læringsutbyttet for emnet. Transperant læringskultur , brukt i Karlsen, Wølner (2006), er et godt bilde på den læringsarena som eleven beveger seg i når de skal samskrive.  
Sammensatte tekster elev -elev i dette sos. kulturelle perspektiv har også den utfordring at den sosialisering som vi ønsker i individet,  blir mer kunstig når eleven kommuniserer via dataen.

Viktig i mine øyne at arbeidsfeltet sammensatte tekster i perioder  foregår digitalt ,og perioder i fysisk nærvær med andre.!!

Bastrup


______________________________________________________________________________

Terje Høiland , Tor Arne Wølner 2007. Fra digital ferdighet til kompetanse
Karlsen. A.V. og Wølner, T.A. 2006 .Den femte grunnleggende ferdighet.

Ressurser!

En verden av muligheter!


I min bevegelsesverden stifter alle bekjentskap med NDLA. En nettsted som vort fylke har valgt som et fellesressursplass for alle videregående skoler. Et nettsted som løpende er i utvikling, men ikke helt ferdig endda. Ikke til alles tilfredstillese brukes det , til tross for det ikke er komplett. Jeg betrakter den digitale verden som konstant i bevegelse, slik vi som fagpersoner må hjelpe og guide elevene vore i dette “inferno” av fagligsubstans. For å øke den digitale ferdighet, er det nødvendigt ikke å levere alle “svar” fra et nettsted. For å oppøve den enkeltes evne til kildekritikk, bør vi vise alternativer, og ikke minst oppfordre elevene til selv å søke.
Lokus er et alternativ som brukes på vor skole, som hver avdelingsleder i samråd med kolleger velger å bruke. Enkelte fag føler, mener ikke nettsteder oppfyller de pedagogiske rammene som de jobber med. Et omfangsrikt faglig nettsted som selvfølgelig koster penger for skolen, vi opplever i den sammenheng at nettsteder inviter til å prøve nettstedet i en periode gratis, et ord som mange leder liker.!! Uttdannelse koster, men vi må passe på at vi ikke bare ser etter det billige, men fagligt/didaktisk/pedagogisk bruker en ressurs som passer til de elever vi har på skolen, samtidig som skolens digitale kultur forbedres.
Kanskje ikke passende i denne sammenheng, men nevner allikevel fronter som en ressurs, når elevene begynner samskrivning i et tema, både med hypertekster,  lyd og bilde. Har elever som lever video i kroppsøving, dans som tema. Powerpoint - video - innlevering - som publiseres innenfor klassen, og som seinere kan brukes som en ressurs for nye elever. Bare de elever som godkjenner at vi bruker de videre. Et annet eksempel er elever som gode øvingsbilder, akksepter at vi publiser en liten videosnutt med f.eks. turnøvelser. Detter er å betrakte som en ressurs til brukk for mange. Fronter er et “lukket” nettsted, som kan gi mer trygghet hos den enkelte elev, slik de tør å publisere til klassen.!

Jeg er opptatt av vi ikke “shopper” for mye, men er bevisste på de valg vi treffer før skoleårets begynnelse, og jobber videre med disse. Forandringer i skolen trenger ikke/kan ikke foregå i samme hastighet som på nettet.!!

Bastrup
____________________________________________________________________


Nettsteder:
www.NDLA.no
www.lokus.no

onsdag 5. oktober 2011

Plagiat eller læring ?

Plagiat eller læring??

Jeg leste på bloggen til Birgitte om plagiering. Jeg kopiere kanskje noe, jeg prøver å forstå, eller kanskje jeg kopiere flere dele av teksten!!. Det er muligt jeg omskriver det jeg har lest, eller ….?

Plagiering foregår ofte i hele den digitale verden, jeg opplever det ofte på skolen min. Via fronter sender vi ofte tekster inn til en plagieringskontroll, får svar retur på mail. Vi kan sette grenser for hvor lav, eller høye prosenter teksten har iforhold plagieringskontrollen. Dvs. at “jens`s “ tekst kommer retur med en % sats på 40. Vi må da vurdere hva i teksten som er   
“ plagiert” har stor betydning for oppgavens karakter, eller om det er dreier seg om et nødvendigt tekst / fremmer forståelsen av noe grafikk osv.  Nyttigt verktøy , men et verktøy som løpende endre seg, da vi får tusinder av nye tekster som din kan sammenlignes med, nye nettsteder hvor eleven kan “ kjøpe” tekster til oppgavene sine. Et dansk nettsted tilbyder sine tjenester!!

I mit fag kroppsøving, får du nesten alltid en høy prosent sats. Vi ber jo elevene gå på vort valgte nettsted NDLA , hvor de finder tekster , video osv som direkte kan brukes i oppgavene.! Vi må selvfølgelig legge mer vekt på elevens aktivitet i salen, når de gjennomføre øvelser/tester tatt utt fra oppgavenes disses.

Helt enig med Birgitte i viktigheten av å skape rette holdninger hos elevene . slik vi gir rammene for læring , refleksjon , kildekritikk. Lad oss åpne vore egne øyne og sette fokus på elever som ønsker forandring. De som allikevel kun har et ønske om den letteste veg, skal vi ikke bruke mange ressurser på.!!

Henrik Bastrup

søndag 25. september 2011

Hvor langt er vi nå??

   Besvarelse
Utfordring A:
Generell tilvisning:
Indirekte sitat:  …. betrakter jeg  Høiland , Wølner sin “definering” av denne digitale multi kognitive arena som en løpende utvikling.(2007 s. 86 )
Direkte sitat kort:

Men en mer direkte måte å beskrive dette,  “Tidlig bruk av digitale mapper gir elevene en digital ferdighet, og muligheter for forskjellige arbeidsmåter øker når elevarbeidene legges i digitale arbeidsmapper. Gjennom en slik arbeidsform øker også mulighetene for variert arbeid med sammensatte/multimodale tekster. “ ( Høiland , Wølner 2007 s. 86 )

Direkte sitat langt:
…  passende at knytte dette til min tekst:
   
   
Tidlig bruk av digitale mapper gir elevene en digital ferdighet, og muligheter for forskjellige arbeidsmåter øker når elevarbeidene legges i digitale arbeidsmapper. Gjennom en slik arbeidsform øker også mulighetene for variert arbeid med sammensatte/multimodale tekster. Den digitale mappen åpner for mange og varierte arbeidsmåter for elevene, samtidig som det blir et metodisk verktøy for læreren. Dette åpner for flere muligheter for samarbeid, tilpasset opplæring og økt ansvar for egen læring. (Terje Høiland , Tor Arne Wølner  2007 s. 86 )
Som lest er det tydeligt ….....



Utfordring B:
oppg 1.

Litteraturliste:
d&b :   indlæg av Johnsrud Ellen Birgitte (2009 ) ,  Leseaksjonen hentet 22/10 2009 fra: http://delogbruk.ning.com/group/norskungdomsskolen/forum/topics/leseaksjon-1
Erstad Ole (2010) . Educating the Digital Generation , Exploring Media Literacy for the 21st Century. idunn.no - tidsskrifter på nett - nordic kournal of digital literacy -2010 nr 01
Giarratani  Lauren, Parikh Anuja , Betsy James DiSalvo, Knutson Karen og Crowley Kevin   (2011 ). Pre-Teen Girls and a Mixed Reality Role-Playing Game for Science and Technology . idunn.no - tidsskrifter på nett, nordic journal of digital literacy nr 03
Høiland Terje , Wølner Tor Arne (2007).  Fra digital ferdighet til kompetanse . Oslo : Gyldendal akademisk
RØST ESPEN (01.09.2011). Mobbe-eksplosjon på nett og mobil  hentet 01.09.2011 fra : http://www.dagbladet.no/2011/09/01/nyheter/innenriks/sosiale_medier/mobbing/bruk_hue/17917897/

Wikipedia (2011). Nettbrett  hentet( 22. sep 2011 kl. 18:04) : http://no.wikipedia.org/wiki/Nettbrett





Utfordring
B:
oppg. 2:
d&b :   indlæg av Johnsrud Ellen Birgitte (2009 ) ,  Leseaksjonen hentet 22/10 2009 fra: http://delogbruk.ning.com/group/norskungdomsskolen/forum/topics/leseaksjon-1
- Etter et kildetjekk, tatt ut fra http://www.ntnu.no/viko/kildekritikk TONE kriterier. Kan vi ikke just betrakte dette som en akademisk tekst, men allikevel betrakte/ vurdere websiden i forskjellige lys.
1) Refere til siden som eksempel på “nettbasert mappevurdering” på tvers av skoler- utdannelser. Med oppbyggd kildekritikk, klarer den enkelte vel å filtrere det faktuelle fra det følelsesmessige.!
2) I et pedagogisk lys betrakte / vurdere / analysere andres tankeprosessor, gjennom websidens spørsmål - oppsatte strukturer komme frem til mulige konkluderinger, helst nye spørsmål. (nu bliver jeg igjen lidt for kryptisk, utviklingspot. her). Som Dysthe skriver . “loggskrivning som prosessvurdering: reflektere over egen studieutvikling - gjennomskrivning reflektere du og evt nye tanker kommer” ( dysthe 1995)




Henrik Bastrup. 25-09-2011

torsdag 22. september 2011

Hvor begynner vi med den digitale utviklingen??

En ikke helt dekkende overskrift når vi skal snakke om den digitale skov. Flere bilder toner seg frem, men jeg håper i løpet av denne tekst, ¨kunne komme frem til et par mulige svar, nye spørsmål. Mest av alt kommet gjennom en skriveprosess, med nye refleksjoner

Den digitale jungle gjør det vanskelig å finne frem, mange muligheter for å lage /skape /finne /delta i digitale verktøyer og prosesser. Jeg vil ta utgangspunkt i min egen hverdag, hvor den faglige kompetanse er serdeles høy. Gjennomsnitsalder på over 50, dvs mange årsverk med få tidligere digitale utfordringer.
Skolen setter igang med den digitale verden, pilotskole hvor elevene fikk utlevert egen pc, nå 5 år seinere har alle 850 elever egen pc. Mye støj hos kollegerne, misnøye, mange neg. argumenter dukker opp, men etterhvert er der mange som har daglig kontakt med den dig. verden. Vi konstaterer at det sviver og går, men der ikke en naturlig tilgang til denne verden. Hvordan opplever elevene dette?, gjør det dem trygge ?, misbruger de lærens manglende kompetanse til å jukse i timene?. OSV.  I et forsøk på å fremme den femte digitale ferdighet, ser vi tydelig at det der før var et sterkt faglig kollegie, er nå mer et oppdelt kollegie. Grupper som kjemper for å følge med utviklingen i fronter, wiki, div faglige vertøyer, nettsteder med faglig innhold. Andre grupper , nermest fraksjoner av de eldste som kaster med neg. ord i håp om den digitale verden forsvinner. Ikke en ønskelig utvikling i en tidligere velsmurt faglig "enveiskjøring".
Nå har vi kolleger som har fulgt  utviklingen og som bidrar til elevens 5 ferdighet, kolleger som gjemmer seg bort og kjører på det kjente, en gruppe som prøver iherdigt, men mangler den digital evne, som jeg mener er individuell. Vil seinere i studiet bruke en profil analyse utviklet av et dansk manegment firma ; Garuda, hvor individet inndeles i farver!! 4 profil typer som har forskjellige karakterer , hvor enkelte av disse er fremtredende i forskjellige situasjoner. Mitt fokus her er på de individer som før , rent faglig var veldig kompetente, men nå tvinges ind i en digital struktur som ikke matcher deres strukturelle evner, disse utfordres først på å forstå, prøve og etablere en digital forståelse før de kommer til det faglige innhold. f.eks: kople på prosjektor, forstå trådløs tilkopling i klasserom( hvilket domene, brukernavn, passord ) - hvor skriver vi ut trådløst, hvordan retter jeg oppgaver digital og så videre.

Ofte kommer jeg til at skrive om dette, men min nåværende konklusjon er at vi må starte med å bli enige under hvilke premisser dette digitale verktøy,  skal implementeres i skolen. Enighet om at den digitale hverdag er et faktum, akksept av din hverdag gjennom 20 år må endres ,og  aldri glemme at fokus på en skole er elvens faglige/sosiale utvikling!! Et godt bilde på rette fokus er den Didaktisk relasjonsmodell. kilde: Terje Høiland , Tor Arne Wølner; Fra digital ferdighet til kompetanse, 2 opplag 2011 (s.28)

Et lille bidrag til min og kanskje andres tankevirksomhet i den digitale hverdag!
Denne tekst revideres sikkert løpende!

mandag 19. september 2011