Min lille historie springer ut fra disse sitater fra Opplæringsloven! Denne jungle av regler , love , er sunde , holdningsskapende rammer.
Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. […]
Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar og lærlingar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. (Opplæringslova §1-2, Formål med opplæringa)
Denne dobbelthet som der refereres til, beskriver som mange andre rammer i verden, menneskets utviklingspotensiale. Hvordan? Jeg ser for meg at disse regler, holdninger, etiske læringsarena skal guide eleven frem i denne kompliserte verden, både den digitale og som individ. Vi ønsker at eleven får fornuften inn og bidrar til verdensfreden. I et ungt menneskes verden, kjemper hormoner , itakt med skolens, hjemmets utviklingskrav, individets indre søken etter meninger. Vi har med et individ som i en årrekke prøve å skape en virkelighet de trives i, forhåpentlig. I denne utvikling kaster vi de inn i en verden hvor alt er muligt, fiksjon og fakta hånd i hånd, hvordan skal dette gå!! Vi er godt på vei inn i en digital virkelighet som , tror jeg, som kommer til å kreve sterke lærer/foreldre. Jeg ser ikke bare skremmebilder, men et krevende oppgave med å guide elever inn i den digitale sphere. Hvornår fornemmer du at eleven er istand til å guide seg selv, altså kontroll contra frihet. Hørte engang ordtaket: Tillit er godt, kontroll er bedre. (mener det var i militæret). Tillit er godt, men vi bør hjelpe elven f.eks via en læringsstrategi med holdningsskapende arbeide. Holdning, etikken runt bruken av den digitale arena er viktigere end å mestre alle de tekniske mulighetene, og delta i alle de sosiale nettverkene som er tilstede.
Skrives i stearinlysets skær, søndag d. 27 november. Stormen har mørklagt hele Eydehavn. Mulig med pc-ens batteri som var ladet opp.:) Dgen før innlevering av blogginnleggene.! Snakk om den digitale verdens muligheter, uten strøm.:)J
Et lille paradoks, i dagens digitale utvikling mellom læringsarenaen på internettet contra den fiksjon , grenseoverskridende verden som eksistere hånd i hånd på f.eks samme søkemotor. Faktum er at vi hele tiden blir påvirket av ulike kilde, og at det er en av vor byggesten for utvikling og læring. Hvis vi ikke var påvirkelige ville vi heller ikke lære. (Erstad, 2005. Digital kompetnse i skolen. S. 45 1utg.) Familien, skolens, elevens felles læringsplatform balanser mellom det nyttige, unyttige, og desiderte overtramp av elevens utviklingsnivå. (Mentalt påvirklig, vi hører språket endrer seg, manglende respekt osv. Her kan der påstås at situasjonen er den samme som da vi var unge, men jeg opplever vel en markant større mengde av elevmassen som kommunisere grovere, med manglende forståelse og respekt for andres følelser, rett og slett uerfarne. Påstand som beror på opplevelse på videregående skole, samt egne barns erfaringer på barneskolenivå.
I tidens løp har barn vært i samme ”kritiske” lys da filmen kom i begynnelsen av dette århundre. Engstelse av filmens påvirkning av barnet runt 1910-30. The payne fund studies blev opprettet for at vurdere filmens påvirkning av barnets handlinger, og sensurbestemmelser ble brukt. Contra i dag med den såkalte prefigurative kulturen. (Mead, 1971), som beskriver unge der kan mer end den voksne generasjon. De har mer innsikt/erfaring end den voksne generasjon, slik de voksne kan slite med hjemme sensuren. De unge kan tidlig gjennom learning by doing, prøver og feiler til ny læring/reproduksjon oppstår. I denne kulturforskjell, mener jeg det holdningsskapende arbeid er ekstrem viktig, og især samme oppskrift følges i hjemmet som på skolen. Organisasjonen, barnevakten veileder , skaper forståelse for barnets digitale bruk, gjennom statistikk og historie. Svært nyttige tiltak kan gjøres, men igjen viktig i mine øyne at dette sammenkjøres mellom skole og foreldre, ikke som en stram kontroll funksjon, mer som holdningsskapende arbeid. Dette er ikke noe nytt men kanskje enda mer viktig i denne digitale utvikling som konstant arbeider i stormstyrke.! Vi beveger oss i et spenningsfelt som mange har forsket i, men jeg tror stadig at der kommer flere nyttige, og nytenkende studier som kan avdekke noen av de aspektene som ligger i den kulturelle..-barnets --, samt den digitale hastighets utvikling. Spennende felt å se nermere på.
Fig 1: Tenkt av Henrik Bastrup!
Nu tar mit lille innlegg en ny dreining, teenageren sin transformasjon. I mange teenagers følelse av å være fremmedgjort i en verden, vor foreldre, skole ,og det annet køn for nye dimensjoner. Den danske forfatter, Bjarne reuter beskriver fantastisk i sin bok, Når snerlen blomstre , 1983 (film versionen : Tro Håp og Kærlighet, 1984),denne generasjons kamp mod systemets krav, altid i fokus med de kønsdrifter som er i aktivitet. Hvordan henger dette sammen med den digitale verden? Jeg ser netop utfordringen når unge opplever autoriteter som motstander, i deres kamp for å finne en plass i livet, den fremmetgjort følelsen gjør som oftest du lytter mer til dine likesinnet. Hvordan skal du drive med holdningsskapende arbeide i den digitale utvikling, poenget mitt er at vi må begynne tidlig med å finne ”sunne” digitale arenaer slik mennesket opplever digitalen som lærerikt, morsomt, og samtidig forstå farene.
Fra leksjonen om hensyn, tok mit innlegg meg inn i verden hvor transformasjonen som ungt individ satt inn i en verden hvor tempo og ”farlig” fiksjon kan påvirke opplevelsen av den verden du lever i, sunt eller ikke, kan ikke jeg svare på endda!
Tenke og tale to gange før vi slipper løs!!
Litteratuliste:
Erstad Ole, Digital kompetanse i skolen , 2005 1 utg.
Nettbaserte:
www.Udir.no
Bastrup
Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. […]
Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar og lærlingar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. (Opplæringslova §1-2, Formål med opplæringa)
Denne dobbelthet som der refereres til, beskriver som mange andre rammer i verden, menneskets utviklingspotensiale. Hvordan? Jeg ser for meg at disse regler, holdninger, etiske læringsarena skal guide eleven frem i denne kompliserte verden, både den digitale og som individ. Vi ønsker at eleven får fornuften inn og bidrar til verdensfreden. I et ungt menneskes verden, kjemper hormoner , itakt med skolens, hjemmets utviklingskrav, individets indre søken etter meninger. Vi har med et individ som i en årrekke prøve å skape en virkelighet de trives i, forhåpentlig. I denne utvikling kaster vi de inn i en verden hvor alt er muligt, fiksjon og fakta hånd i hånd, hvordan skal dette gå!! Vi er godt på vei inn i en digital virkelighet som , tror jeg, som kommer til å kreve sterke lærer/foreldre. Jeg ser ikke bare skremmebilder, men et krevende oppgave med å guide elever inn i den digitale sphere. Hvornår fornemmer du at eleven er istand til å guide seg selv, altså kontroll contra frihet. Hørte engang ordtaket: Tillit er godt, kontroll er bedre. (mener det var i militæret). Tillit er godt, men vi bør hjelpe elven f.eks via en læringsstrategi med holdningsskapende arbeide. Holdning, etikken runt bruken av den digitale arena er viktigere end å mestre alle de tekniske mulighetene, og delta i alle de sosiale nettverkene som er tilstede.
Skrives i stearinlysets skær, søndag d. 27 november. Stormen har mørklagt hele Eydehavn. Mulig med pc-ens batteri som var ladet opp.:) Dgen før innlevering av blogginnleggene.! Snakk om den digitale verdens muligheter, uten strøm.:)J
Et lille paradoks, i dagens digitale utvikling mellom læringsarenaen på internettet contra den fiksjon , grenseoverskridende verden som eksistere hånd i hånd på f.eks samme søkemotor. Faktum er at vi hele tiden blir påvirket av ulike kilde, og at det er en av vor byggesten for utvikling og læring. Hvis vi ikke var påvirkelige ville vi heller ikke lære. (Erstad, 2005. Digital kompetnse i skolen. S. 45 1utg.) Familien, skolens, elevens felles læringsplatform balanser mellom det nyttige, unyttige, og desiderte overtramp av elevens utviklingsnivå. (Mentalt påvirklig, vi hører språket endrer seg, manglende respekt osv. Her kan der påstås at situasjonen er den samme som da vi var unge, men jeg opplever vel en markant større mengde av elevmassen som kommunisere grovere, med manglende forståelse og respekt for andres følelser, rett og slett uerfarne. Påstand som beror på opplevelse på videregående skole, samt egne barns erfaringer på barneskolenivå.
I tidens løp har barn vært i samme ”kritiske” lys da filmen kom i begynnelsen av dette århundre. Engstelse av filmens påvirkning av barnet runt 1910-30. The payne fund studies blev opprettet for at vurdere filmens påvirkning av barnets handlinger, og sensurbestemmelser ble brukt. Contra i dag med den såkalte prefigurative kulturen. (Mead, 1971), som beskriver unge der kan mer end den voksne generasjon. De har mer innsikt/erfaring end den voksne generasjon, slik de voksne kan slite med hjemme sensuren. De unge kan tidlig gjennom learning by doing, prøver og feiler til ny læring/reproduksjon oppstår. I denne kulturforskjell, mener jeg det holdningsskapende arbeid er ekstrem viktig, og især samme oppskrift følges i hjemmet som på skolen. Organisasjonen, barnevakten veileder , skaper forståelse for barnets digitale bruk, gjennom statistikk og historie. Svært nyttige tiltak kan gjøres, men igjen viktig i mine øyne at dette sammenkjøres mellom skole og foreldre, ikke som en stram kontroll funksjon, mer som holdningsskapende arbeid. Dette er ikke noe nytt men kanskje enda mer viktig i denne digitale utvikling som konstant arbeider i stormstyrke.! Vi beveger oss i et spenningsfelt som mange har forsket i, men jeg tror stadig at der kommer flere nyttige, og nytenkende studier som kan avdekke noen av de aspektene som ligger i den kulturelle..-barnets --, samt den digitale hastighets utvikling. Spennende felt å se nermere på.
Fig 1: Tenkt av Henrik Bastrup!
Nu tar mit lille innlegg en ny dreining, teenageren sin transformasjon. I mange teenagers følelse av å være fremmedgjort i en verden, vor foreldre, skole ,og det annet køn for nye dimensjoner. Den danske forfatter, Bjarne reuter beskriver fantastisk i sin bok, Når snerlen blomstre , 1983 (film versionen : Tro Håp og Kærlighet, 1984),denne generasjons kamp mod systemets krav, altid i fokus med de kønsdrifter som er i aktivitet. Hvordan henger dette sammen med den digitale verden? Jeg ser netop utfordringen når unge opplever autoriteter som motstander, i deres kamp for å finne en plass i livet, den fremmetgjort følelsen gjør som oftest du lytter mer til dine likesinnet. Hvordan skal du drive med holdningsskapende arbeide i den digitale utvikling, poenget mitt er at vi må begynne tidlig med å finne ”sunne” digitale arenaer slik mennesket opplever digitalen som lærerikt, morsomt, og samtidig forstå farene.
Fra leksjonen om hensyn, tok mit innlegg meg inn i verden hvor transformasjonen som ungt individ satt inn i en verden hvor tempo og ”farlig” fiksjon kan påvirke opplevelsen av den verden du lever i, sunt eller ikke, kan ikke jeg svare på endda!
Tenke og tale to gange før vi slipper løs!!
Litteratuliste:
Erstad Ole, Digital kompetanse i skolen , 2005 1 utg.
Nettbaserte:
www.Udir.no
Bastrup
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar