Exceltanken!
Å gi dette uoverskuelig verktøy i hender på folk uten logikk, eller struktur vil bare skape frustrasion.
I de 20 år Excel har utviklet seg (opprindelig navn : visicalc ), har brukere funnet flere anvendelser for verktøyet.Der kan ikke herske noen tvil om excel som undervisningsverktøy, kan brukes ganske omfattende i en skolehverdag. Som så mange andre gamle og nye verktøyer har de hver sine kvaliteter. Flere verktøyer kan brukes i samme fag, men utfordringen er å begrense seg til noen få som du så bestemmer deg for å fordype deg i. Excel er et verktøy som kan brukes i små sammenhenge, matematisk, statistikk, enkle tekstoversikter, til meget avanserte makro aktiviteter med kompliserte “databaser”. Fasinasjonen av nye verktøyer i den digitale verden kan ofte forblende oss, slik fagets tyngde forsvinner i teknikkens verktøy.
I min egen hverdag bruker jeg excelarket ganske lite. Få bereginger i kroppsøving blir det til, men har i studiets begynnelse prøvd å bruke den som oversiktsverktøy for pensum. Ikke det mest anvendelige til tekstoversikt, men allikevel nyttig når jeg evt søker opp sitater , def , overskrifter osv.
Det hjelper spesielt meg som er opptatt av meninger, og av og til glemmer hvor teksten,sitatet kommer fra. I min egen læringsstrategi må jeg sikre meg at bruke de digitale verktøyer som støtte for min egen læringsfase, og andre som min utvikler av min indre portefølje. (Mitt nye begrep:) )
Her er der en struktur / beregnings verktøy med fantastiske muligheter, men jeg må putte dette verktøy inn i min digitale Nivå stige på hylde nr 3. Utviklet denne i samråd med to andre i IKT gruppen.
Kort fortalt, Nivå 1: forventet basic brukk(grunnleggende behov for å kunne fungere i skolens digitale hverdag) - Nivå 2: basic i flere verktøyer (Word- excel ). Nivå 3 : Utnytte verktøyer på mer fagspesifikke områder. Nivå 4: Spesielle programmer, der krever lenger erfaring/kompetanse (Adobe - også excel f.eks - Folk som på sikt skal bli ressurspersoner for andre ). Nivå 5 : De som behersker mange programmer, som kan ha en innflytelse på den pedagogiske bruk av IKT. ( Siste fase er ikke aktiv på vor skole, jeg håper dog skolen snart ser dette som en nødvendighet. )
Må ta for meg den indgangsfokus, jeg har når nye digitale verktøyer skal anvendes. Tilgangen til nye verktøyer avhenger ofte av individets strukturelle evner, logiske sans , visuelle evner, og ikke minst erfaringer fra andre verktøyer. Skulle du kun bruke Windows sine applikasjoner vil du etterhvert opparbeide en “windows logikk”, og tilnermingen til de andre windows programmer er alt annet like lettere. Du møter samme oppsett, menuvalg , forskjellige skjermbilder, men rammen er den samme. Utfordringen er når du bytter programvare, eller felles skoleverktøy (fronter , It`s Learning), vil du ha en visuell/strukturell forventing ,i din usynlige portefølje som vil påvirke din tilgang til det nye. Som i studiet her møter vi mange oppsett , strukturer. Dette vil sikkert for den digitale novice, være frustrende når første verktøy begynner å være på plass, så kommer neste osv. Denne prosess krever som oftest at du sikre en refleksjonstid, og forstå hvilken læringsstrategi som passer for deg.
Det var hva jeg fikk ut av min hjerne om excel.! ( 10 døgn! )
Bastrup
Interessant fokus du har valgt i dette innlegget. Veldig spennende å lese. Jeg har ALDRI tenkt på å bruke Excel som verktøy for å holde orden på pensum. Virker som en lur måte å gjøre dette på. Innlegget ditt ga meg noe å tenke på - det viser hvor mange muligheter som ligger i denne type program, og det er egentlig bare fantasien som setter en stopper. Utfordringen til meg selv blir å finne noen av disse mulighetene og sette dem i live i undervisningen. Jeg synes dette er en vanskelig utfordring, og jeg merker at jeg enda har for lite kunnskap om programmet til å finne mange interessante innfallsvinkler til hvordan programmet kan brukes.
SvarSlettInnlegget ditt er interessant å lese, både om nivåstigen ved din skole, og det du sier om inngangsfokus. Når du innledningsvis sier at Excel kan skape frustrasjon for folk som ikke har forståelse for logikken og strukturen bak, er jeg enig med deg.
SvarSlettSom lærer i barneskolen tenker jeg det er viktig at vi starter tidlig med disse arbeids- og kommunikasjonsformene. Sakte, uten for stor frustrasjon, kan vi bygge opp mot en større forståelse av digitale verktøyer. Her vil jeg nevne det Høiland og Wølner (2007) kaller «Legitim perifer deltakelse». De beskriver elever som er gode på forskjellige ting, men sammen jobber mot et felles mål. Enkeltvis jobber elevene med sine spesialiteter, men kommer tilbake til gruppen og gir fra seg/deler kunnskap om sin ferdighet. Alle på gruppa får et gi- og ta-i-mot-forhold. «På den måten kan vi få et miljø som det skredderen og lærlingen levde i. Elevene har nå en legitim perifer deltakelse og beveger seg gradvis inn mot de forskjellige mesternes kompetanseområde.» (Høiland og Wølner, 2007, s. 33)
Jeg ønsker å definere inn både elever, lærere/kollegaer og foreldre i denne legitime perifere deltakelsen.
Til Bjorg:
SvarSlettLegitim Perifer deltakelse, sikkert for noen også kalt Mesterlære! Netopp i fellesskap skal vi bevege oss inn mot en læringsarena som gir kompetanse!! En "ny" læringstilgang hvor lærer elev, i noen grad har samme utgangspunkt. Krevende i virkeligheten når mange lærerkrefter arbeider etter "gammel" modell. You know.!
Takk for svaret, bekreftende.
Bastrup