Kildekritikk!

Historiske facts er viktige 

Martin Luther King, var en mann som i sin tid kjempet for alle sine sorte medmennesker som ble  uretferdig behandlet. At han i den grad skal fornedres av White pride er jo trist nok, som forventet. Jeg tar stor avstand for alt de står for, så derfor er denne side et fantastisk eksempel som kan brukes på mange måter overfor elever i flere sammenhenge. Historiske facts kan sammenlignes , diskusjoner om fordomme , uvitenhet , respekt , grunnlæring i kildekritikk, eksempel på dårlig hjemmeside, layout. Det er på en måte å skjule sin reelle hensikt og lokke til folk , provosere de som egentlig søker historikk om Martin Luther King. Ubehagelig at dette er et dekke, først når du søker nettansvarlig ”Stormfront.org” at du forstår hvilket skalkeskjul dette er.

Hvis jeg skal bruke denne side i en læringssituasjon vil jeg prøve ikke å røpe for mye, la elevene i grupper vurdere det de ser. Ta utgangspunkt i deres opplevelser, stille spørsmål som skal gi mulighet for å fordype seg ytterligere i funnene deres. Eks. Søke andre kilder på Martin Luther King , finne opplysninger om white pride , etterhvert lede det inn mot en snakk om fordomme. Et forløp som ikke nødvendigvis har en bestemt sti å følge, men utspringe fra elevernes første inntrykk , følelse , instrumentelle opplevelse av nettstedet.

Følgende kontrollspørsmål kan bidra til prosessen: Forfatterens hensikt?? Neutral informasjon – nøyaktighet – egnethet.

Kildekritikk ??
funnet på flickr tatt av/dbarronoss

Kildekritikk handler meget om å skape en rutine, se til at elevene får instrumenter der letter deres søken i hverdagen. Vi kan ikke bremse deres nysgjerrighet, men se til at man går hånd i hånd gjennom lette og ” farlige” kilder, slik de virkelig forstår at de som individer trenger et filter for å opptimalisere den digitale hverdag.

Bastrup

http://www.flickr.com/photos/dbarronoss/with/2454432792/

Har kommentert Carinah sin blogg om kildekritikk: Følg linken her. Viktigheten av kildekritikk er udiskutabel , men viktig hvordan vi åpner elevens forståelse for viktigheten i dette.

Nye tider med spill?

Fremtidens teknologi I et læringsperspektiv ??

Byron Review report utgivet av den engelske regering i 2008 beskriver en konsekvens av spill, fra noget du skal ”beskytte”  de unge imot til noget du skal ”lære” dem om. En interessant utvikling at fremtidens unge i større grad kan bruke spill i skolen. Som mye annen kildekritisk tilgang til den fagre digitale verden, bør eleven få en forståelse for de faldgruper der kan være i spill, som avhengighet, dårlig holdninger og selvfølgelig forstå det læringspotensjale som kan være tilstede.  Jeg er enig i Paperts inngang til læring, det dreier seg om å ha følelse for emnet/verktøyet ikke så meget om det at blive undervist. Det handler om å skape engesjement til emnet, og som Piaget tanke om at læring kommer gjennom erfaringer/praktisk læringsmiljø.

Hvorfor kan spill bli en del av et godt læringsmiljø, finnes i det miljø , den respons du umiddelbar får i spillet. Du kan skape nye relasjoner, interaksjon med andre , fantasi. Jeg leser meg til potensjalet og vil i fremtiden prøve å finne enkle programmer som evt kan koples opp mot kroppsøving , slik vi får en god kombinasjon mellom  fantasien og den fysiske aktivitet. Som tanke kunne jeg starte med å gi eleven frihet til å komme med forslag til et spill som vi kan prøve ut, dernest må de muntlig argumentere for ”hvorfor? ” dette spill er interessant. Siden prøve å kople bevegelser fra spillet inn i en kroppsøvingstime.!

Jeg vil endnu engang tale for potensjalet i alle muligheter, men med en naturlig pedagogisk kritisk sans. Spennende at  Future.lab i UK ønsker å være med til å skape spill som direkte retter seg mot skolene. Der finnes jo allerede spill på barneskolen som har et læringspotensjale i seg.

I mine øyne skal spill i fremtiden bli enda et instrument som inngår i et læringsmiljø, men bare som et supplement til den allerede vifte av gode læringsverktøyer. Som Lektor Knut Michelsen udtrykker skepsis til skolens behov for å øke elevens  trivsel i skolen. Med sterk ironi beskriver han elevens hverdag som en stor trivselsfest, hvor den konstante tilgang til facebook og spill er hovedårsaken til elevens trivsel.(dagbladet 24-12-2011) Jeg forstår hva han sier men håper også at vi som pedagoger forstår vor ansvar, og kjemper for å ta del i elevens digitale verden, med sterk fokus på fagets innhold.

Henrik Bastrup

Kilde:

http://archive.futurelab.org.uk/resources/multimedia/video/Video832

http://archive.futurelab.org.uk/resources/documents/project_reports/becta/Games_and_Learning_educators_report.pdf

http://www.itu.no/filearchive/FV7.pdf

Dagbladet d. 24/12 2011


Har kommentert innlegg til Birgitte, mer som en konkludering av spillet nytteverdi, og en liten takk for året der gikk. Følg linken : Birgitte

RSS - tekst mat??

Informasjonskomp 2 

Enda et nytt skrivebord med mange muligheter. Tenker sterkt på at denne nye fagre verden har så fantastisk mange muligheter å by på, at jeg nesten ikke har tid til å jobbe på skolen. Vet seriøst ikke lengere hvor kvaliteten begynner eller ender på alle disse sosialesteder, informasjonsnav som kan hjelpe eleven i sin daglige søken etter informasjon. Ingen tvil du over tid sparer tid og på en måte sikre gode kilder via rss demokrati. RSS  Really Simple Syndication (Richardson, 2010: 71 ), et tydelig bevis på at vi skaper programmer i takt med at informasjonstrangen/behovet vokser. I denne digitale verden er programmer skapt ut fra et behov som oppstår, og behov skapes ut fra programmer der er oppfunnet.!!!

Hvem skapte RSS ?

Jeg ser i et utdannelseslys denne rss, netvibes verden som veldig nyttige, med stor verdi. Mener nytteverdien av denne type informasjonsrobotter er størst hos unge der studerer, og folk i arbeide med kontinuerlige behov for å være oppdaterte. Ser ikke Rss som en naturlig hverdag i barne og ungdomsskolene, da du ikke har kontroll på hvilke info som kommer og ikke alle ha opparbeidet den informasjonskompetanse der skal til for å vurdere nytteverdien av Feeden.
 Det tidsbesparende aspekt er viktig og sikrer på en måte at studenten for infoen samlet i et Nav. Utfordringen kan være for noen at oppdateringen på hvert nettsted variere, så du ikke bare sitter hjemme og venter på neste nytt. Jeg tror vi kan snakke om primære, sekundær, og evt tertiær info. Primære for den del som skal danne hovedvekt i din oppgave/studie, denne informasjon bør du være veldig aktiv på å søke selv. Den sekundære  kunne komme via RSS feeder, med informasjon som kan underbygge det du studere. Tertiær kan være andre typer studier som kan ha tilknytning/linker til din studieverden, også sosiale nettsteder.

Bastrup

Har kommentert Ellenda sitt innlegg om Netvibes. Hvor er det nyttigt i din skolehverdag, eller er vi dekket opp i vor egen LMS, er noe av det jeg kommenter. : Følg linken

Hole in the wall!

Informasjonkompetanse!

Kompetanse har vi tidligere definert som en evne til å bruke sine digitaleferdigheter på en hensiktmessig måte slik du oppnår kompetanse, og evt nye ferdigheter kreves til neste kompetansehevning. Leth og Thuren har i et studie beskrevet informasjon gjennom tre punkter. Fakta,forklaringer og hensikter. De snakker også om primær,sekundær, tertier kilder (Leth, Thuren 2000). Viktige redskaper å ha med seg i din søken på nett, samtidig som de gir eksempler på hvordan du bør dobbelt sjekke kildene. En verifisering som er viktig for videreforløp, men igjen en tidsrøver. De beskriver 4 holdepunkter i kildekritikken, ekthet, tid,  avhengighet, tendens. Dette er tatt ut av et studie gjort i 2000, nå 12 år etter er der stadig substans i punktene, mange andre har kommet med sine kilde verdi punkter og flere aspekter går igjen. Her skal jeg ikke remse opp, men konstatere at der er mange på banen, universiteter, forskere, hvordan skal jeg som menig finne den ”beste” og mest korrekte for min hverdag?? Min informasjonskompetanse beror på den tid jeg har brukt på å feile og lære gjennom mange påvirkninger, ikke minst dette studie hvor du guides i forskjellige retninger og forstår mangfoldet i den digitale hverdag.

IKTferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme

og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen

også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer

og medieformer. UFD 2004:48

Helt fantastisk omfangsrik innhold, vi må ta små steg for å sikre oss disse verdier kommer inn i skolehverdagen. Ikke rart at enkelte lærer stadig føler et større digital press i fagene sine, og mer og mer føler faget forsvinner i instrumenteringen. En kjempe utfordring vi alle i skolen må ta på oss, sikre kollegers mulighet til å si nei til noe digitalt og skape en trygg digitalutvikling som kanskje går seinere en elevene ønsker.

Hole in the wall kommentar:

Sugata Mitra gjør det klart at spørsmålene til denne type læringsmiljø er det viktigste, utformningen av spørsmålet preger naturligvis brukeren, setter forventninger, guider. Som engangslæringsmiljø er det sikkert gøy, kanskje også lærerikt, men tenker straks at kontinuiteten er viktig for at eleven skal oppleve dette som en struktur, struktur som gir rom for kreativitet og muligheten for læring. Etter hver seanse håper jeg de går gjennom søkerutinen hos elevene,felles kildekritikk og skaper etterhvert basis for økt læringsmiljø/læring. Skapes rutinen vil der slvfølgelig være noen føringer overfor elevene, men de oppfattes ikke begrensende vil jeg tro. Skolen klarer å gi mye ”frihet”, men over tid er elevene trent opp i denne form og har formentlig skapt sin egen søkerutiner som er hensiktmessig i læringsmiljøet.! Jeg er fasinert av tanken om Hole in the wall prosjektet, ikke minst den intuitive tilgang barna har til skjermen. De gjør det som børn er flinke til, prøve, prøve og prøve. Stor tro på at de for det til, og ikke så opptatt om verdien contra tidsbruken. Vi brugte selv mange timer på at lære å klatre i træer, for overtid nå toppen i en gren der var en smule tynn, men jeg kjente at jeg var i live.:)

Bastrup

Kilde:

http://hio.academia.edu/TordH%C3%B8ivik/Papers/1367109/Fire_veier_til_kvalitet

http://www.youtube.com/watch?v=IXxYgpQhsrU

Kommentert innlegg til Birgitte om informasjonskompetanse, viktig som hun beskriver med tidlig opplæring i innformasjonssøkning. link til innlegg: Birgitte -Apr 2, 2012 01:10 AM

Sammensatte tekster/Multimedia

Starter med et lite utsagn fra 94 som stadig gjelder i dag, sikkert ikke I samme grad som da, men som en hemmer av utviklingen I skolens læringsmiljø. Sikkert samme interne motstand mellom den eldre faglig tyngde contra mer unge reaksjonære typer der ønsker nye tider.

“The problem with education isn’t that schools aren’t what they used to be, the problem is that schools are what they used to be. Schools have not gotten worse, they have simply not changed for the better.” (Gerstner, et al 1994).

I den moderne digitale skole oppstår der sikkert enda store kløfter, som krever enda tydelige ledere samt dyktige pedagogisk digitale lærer. Disse der kan ”normalisere” bruken av den digitale hverdag, og ikke minst ha en klar evne til å skape aksept/forståelse av de verdier som kan være i den digitale hverdag.

Som et ledd i min egen utvikling og fremtidige fremmer av den digitale utvikling, må jeg gjennom et lille teknisk/didaktisk/visuelt/kognitivt eventyr. Gjennom prosessen finnes mine utviklingssoner, og forhåpentlig finnes en del av de argumenter som kan brukes overfor den digitale motstand på min skole.!

Selve bruken av det medie jeg har valgt finner jeg mange spennende argumenter som digital verktøy, men som alltid vil jeg gjerne finne argumenter for verdien av produkt og prosess før jeg begynner. Gleden ved teknisk at skape noe er stadig tilstede men satt mer i system og inn i et verdisystem i min indre portefølje. Kan jeg ikke se en verdi, ikke bare ut fra læringsmålene , vurderingssituasjoner er der ingen mening i å prøve ut verktøyet. Sikker på at din erfaringsbases må utvikles over tid , som forhåpentlig rask gjør deg i stand til å selektere programvare/tekniske løsninger fra, før de spiser tiden din. Som Ian Fox skriver om lærernes annerkjennelse av nye tilnærminger i undervisningen er nødvendige, annerkjennelsen er jo første steg i retningen av å akseptere forandringen som et faktum. Da er der basis for utvikling.

I Elise Seip Tønnesen longitudinelle forskningsprosjekt beskrives blant annet barnas oppvekst i en mindre medierevolusjon, et bilde på en generasjon som vokser med den digitale hverdag, vi andre må prøve at vokse inn i.

Programerfaringer og refleksjoner

Jung:

Muvizu: Så veldig interessant ut, mistet fort interessen i denne sammenheng da jeg så at selve programmet var stort og tok lang tid å laste ned. Helt klart noe elever ville finne interessant, med de visuelle muligheter som er i det. Figurene minnet meg en del om Wii karakterene du selv kan lage. Spiller du selv skaper før aktiviteten, du får et ”eier” forhold til din karakter, gjøre det mer personlig, som kan være viktig for elever bedre kan identifisere seg med rollen!

Creaza: Prøvd det på skolen , vi hadde programvare, jeg installerte dette men følte fort at det tok for lang tid.!

Gimp: Et program som jeg stiftet bekjentskap med via skolens nye pc-er. Elever fikk en pc med pre-installert image. Programpakke som vi hadde vært med til å bestemme, men andre skoler hadde også påvirket imaget med andre programmer, som Gimp. Adobe basert programvare, som jeg tidligere har arbeidet med Photoshop, Illustrator men for mange år siden. Prøvde å skape en animasjon som skulle brukes til Oppgave i leksjon 1 , men måtte konkludere at her måtte jeg kurse meg en del igjen før det kunne brukes. Tidsfaktoren spiller igjen inn i valg av programvaren.

Moviemaker Live:  Har både glede og irritasjoner over dette program. Bruker dette i sammenheng med toppidrett, hvor elever filmes, redigeres i sideline video analyzer , importeres i Moviemaker , små forandringer(tekst – struktureres), sendes i personlig mappe på fronter. Helt topp. Irritasjoner oppstår ofte , og jeg mener ofte når du skaper flere sekvenser , saver og vil jobber videre seinere. Kan ikke åpne mine surt kreerte filmanimasjoner!!!. Windows baserte programmer har sitt eget liv og jeg stoler ikke helt på de.(Brukte et par timer på oppgaven, kunne ikke åpne det halvferdige res.) Dagen etter, må begynne på nytt)

Prezi: Så spennende ut som presentasjonsverktøy, gode virkemidler og enkel oppsett. Lidt flere visuelle muligheter, uten at det blir for mye ”dill” i forhold til transformasjoner du kan gjøre i f.eks. MS PowerPoint. En  refleksjon rundt hva folk opplever som visuelt/auditivt fornuftig. Levende bilder uten musikk gir som regel en klar opplevelse av budskapet, med innhold, bevegelser og farger. Når du kopler på lidt musikk kan innholdet endre karakter, jeg tenkte dette med prezi, tekst og musikk hang ikke sammen for meg. Viktig at vi er bevisste på målet for skoleøkten, og husker at vi lærer forskjellig, men ikke sikkert at jo flere ”Gardner” intelligenser vi prøver å treffe, sikre flere lydhøre elever. Av og til vil denne mengde av rammer skape irritasjoner og fokus. Balansegang dette.!!

Læreplanmål:

Generelle del: Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når ein skal hente inn informasjon for å planleggje aktivitetar, dokumentere og rapportere.

Min første tanke rundt bruken av digitale medier og koplingen opp mot kroppsøving var en smule fjern. Men ser nu en nødvendig i mitt daglige virke, elever det trenger rask info , elever der ikke kan være aktive, kan rask få oppgaver som kan løses i timen. De blir aktivisert og læring kan foregå i timen. NDLA brukes ofte på vor skole, slik eleven kan se øvelser og hele tiden jobbe med løpende temaer der i faget.

Kroppsøving:

Trening og livsstil

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

-           gjere greie for og vurdere samanhengar mellom regelmessig fysisk aktivitet, livsstil og helse, og kva det inneber å ta ansvar for eiga helse.

Programvare: Jung veldig fint til doc. Av treningsøvelser fra nettet du vil bruke i en egentreningsperiode. Moviemaker, når du skal sette sammen et innlæringsforløp f.eks. i turn, både som et trenings Doc samt til levering i faget. Har brukt dette til å skape en liten videosnut som er lagt ut i fronter, slik alle elever faktisk kan se hva vi forventer som ”høy måloppnåelse” i VG 3. Et godt øvningsbilde, og eleven vi bruker har godkjent dette som en læringsvideo som alle kan se. Gimp. Creaza kan med god fantasi godt brukes, men i dette fag er det mer hensiktsmessig med programvare der er let anvendelige og med minimal tidsbruk, Det visuelle er i fokus i dette fag.


DEL 2 Windows moviemaker animasjon : Lenke til videofilen: FILM
 (Fronter hivolda, kun synlig for studenter på DKL102 )

Refleksjon rundt prosessen :

Reklamer for jeg nokk av , men eventyr er en sjanger som er gøy å jobbe med I denne sammenheng. Eventyret med en enstrengsfortelling hvor fokus er på hovedpersonen i hele forløpet, med en handling som skal være en smule ut over det normale. I 1908 utferdigede Axel Olrik en rekke regler som han kalte de episke love [1]for et eventyr. Jeg har prøvd å ha fokus på flere punkter i denne fortelling.

Jeg har hatt en helt annerledes arbeidsmetode end egentlig tenkt. Normalt struktur er opphørt , jeg ville leike med teknikken, prøve og feile. Resultatet er gøy for meg, lærerikt , men kanskje ikke perfekt sammenheng mellom intro, hovedhistorie. Satser på at de som ser, forstår at prosessen  i min instrumentelle utprøvning var viktigst. Skal ikke brukes i undervisningssammenheng, kanskje for medie elever som kan vurdere de forskjellige virkemidler, tolkninger av tema osv. J

Intro: En av de få tegninger jeg kan konstruere er blitt brukt, tegnet i små etapper, tatt bilder. Redigert i Microsoft Picture manager , croppet, satt inn i Windows Movie maker live. Måtte endre unnerveis, prøvde med farver på glas, mikse og ta bilder. Endte opp med Lego figurer og lagde en animasjon, med lydkulisser, lyssetninger, underlegningsmusikk. Et Tema om fordomme, i eventyr sjangren. Veldig tidskrevende, gøy, og min konklusjon er at det har potensjale men denne historie er ikke gjennomarbeidet. Forhåpentlig kan man le av den, men viktigst for meg var prosessen med teknikken.

Filmmanus utformet på et enkelt ark , intro, historie,avslutning. Må sikre meg en bedre struktur og historie før neste prosjekt av denne type, slik et målark , filmmanus , storyboard får en mer fremtredende rolle i utførelsen av historien. Med elever vil jeg naturligvis ta flere evalueringssamtaler underveis slik de hele tiden holder fokus på historien. Teknikken kan plutselig få overtaket på prosessen, slik det er effektene som skriver historien, det er ikke meningen. Tenker at denne prosess skal deles i en forsøksfase hvor de  først leker med verktøyet, siden skaper en historie med forhåndsvalgte effekter.

 Refleksjon som kom ut av denne prosessen:

Vi beveger oss I en transformasjon tidsalder, hvor alle faktorer I læringssyklusen forandres I ulike tempi. Før hadde alt et mer menneskelig tilpasnings tempo for læring. I dag omsluttes du av litteraturen , informasjonen som gjør alt mye raskere, men den menneskelige hjerne og omstillingsparathet har sikkert  økt, dog ikke i samme grad som den digitale verden. Vor tilpasningsevne er veldig variabel og gjør tidligere gjennomtenkte pedagoger til ”tapere”, for refleksjonstiden er forminsket, vil jeg påstå. Transformasjonen er krevende og mange av disse faktorer må forandres for at du kan fungere OK i en den moderne digitale skole. Før var skolesystemet mer transparent i den forstand at læringsstiler på hver skoletype var kjent, men jeg føler/tenker at i en ”normal” kommuneskole dukker der flere sterke varianter opp som på sikt setter en trend, men skolesystemer er ikke konstruerte for raske forandringer. Kanskje når neste generasjonslærer tar over (vi er midt i dette), vil den digitale hverdag skapes. Dette vil kreve flere forandringer i læreplanverket , der står om digitale ferdigheter, men tenker mest på den interne utdannelse av lærens digitale kompetanse. Hvis ikke der på en måte i din pedagogiske utvikling settes inn en ”form” på din digitale dagligdag, tror jeg vi mister kontrollen over skolens substans og for en ulikhet som ikke fremmer, men skaper store ulikheter i utdannelsessystemet.

Jeg er ikke kritisk, men prøver gjennom teksten å reflekterer over det jeg har lest frem til nu, og mine praktiske erfaringer på en videregående skole. Min indre portefølje er åpen og forhåpentlig i vekst.

Kilde:

http://no.wikipedia.org/wiki/Carmina_Burana#Carl_Orffs_Carmina_Burana

http://www.eventyranalyse.dk/Eventyrets%20fortaelleregler.php

http://www.foxedu.co.nz/wp-content/uploads/2009/10/Ian_Fox-Learning_to_Learn_in_the_21st_Century-2003.pdf

Musikk:

http://www.youtube.com/watch?v=DZ71CQiDBpY&feature=related

http://www.audionautix.com/-http://www.audionautix.com/html/film__orchestra.html

---

[1] http://www.eventyranalyse.dk/Olriks%20episke%20love.php


Har kommentert Bjørg sitt innlegg, enkel men effektiv formidling av en bokanmeldelse.Visuelt morsomt, lærerikt.  Se her: Bjørgm blogg

Bastrup

Barn og unges digitale arena!

Velger å slå sammen  oppgavene og ta utgangspunkt i vor faglitteratur. Der finnes mange vinkler på hvorfor de umiddelbart lykkes med det de driver med? Vil ikke komme med kritikk, men det kunne være interessant å høre lidt om dette iforhold til hvilke læringsmål/målkriterier som er i bunn. Dette er vel et avgjørende  valg for skapelsen av det digitale læringsmiljø?

Begge bærer pregg av et sterk elevmedvirkning. Lærens delaktig i pc kulturens oppbygging, kursing hvor de brukes som ressurs for neste generasjon – fri vandring kultur og akksept av individets forskjellighet i et læringsmiljø)optimering) læringstrategi å jobbe i nermeste utviklingssone.

Hawes school, Gardners intelligenser i bunn? – Pedagogisk praksis? – Perifer legitim deltakelse?Portefølje situasjon( den femte grunnleggende ferdighet. Karlsen. A.V. og Wølner, T.A. (2006) ).Jeg beskriver det som  en  levende portefølje, med et sosiokulturelle perspektiv på læring. Lave seier at i et sosiokulturelt perspektiv er det naturleg å anta at tenking også kan vera ein kollektiv prosess, noko som finn stad mellom menneske så vel som i dei (Lave, 1988).  Mange av de begreper som brukes her, kunne være en del av valgt praksis. På hawes bruker de ”digihund”, om elevens rolle som snuser opp nye muligheter men jeg håper også at ped. skal godkjenne nye programmer iforhold til skolen læreplanmål, eller skapes de unnerveis.? Liker veldig godt den kultur som de bygger ut mot foreldre , gir kurs til de gjennom video slik alle har muligheten til å delta i barnets læring.

Felles for de begge er at skolen samlet ønsker å skape noe nytt/kreativt/innovativ/faglig trygg. Vi hører mer om historien etter de sikkert har vært gjennom en periode med planlegging. En tidskrevende periode, uansett, men når felles ønske skapes( her er det sterke ledelser), som går foran og implementer dette som en normal daglidag, da er det mulig å lykkes. Jeg tolkor at disse historier forteller også om kompetanse forskjelle blandt lærerkrefter, men i bunn er der et genuint ønske om å lykkes, slik de over tid skaper en ”sundere?” læringsplatform for både elever og lærer.

Dette tar Hurlen og Stokke opp i PILOT-rapporten for mars 2002:

Gjennom ulike arrangement har elevane vorte nytta til å demonstrere

arbeidsmetodar, presentere prosjekta sine overfor kommuneleiing, næringsliv,

foreldre gjennom open dag og andre tilstellingar der skulen har stått i fokus.

(Hurlen og Stokke 2002:1)

Rapporten, s125

Tenker på rammene på begge skoler, elever virker til å ha frie hender når de arbeider med programmene. Denne frihet krever større kreativitet, lyst på å prøve og feile. Sikker på at det er gunstig i prosessen for elevens digitale ferdighet. Rammene Før og Etter prosjektet, jeg savner en lille forklaring på læreplanmål som er i aktivitet, og hvor mye tid brukes på kildekritikk i etterkant av prosjektet. Buckingham argumenter for at skolen må legge stor vekt på å utvikle barns kritiske og kreative evner med hensyn til nye medium, og ”digital medium kompetanse" - må bli et grunnleggende pedagogisk begrep.  (2007). Virker fornuftig på meg at vi ser til elevens frihet i søkemodus, oppbygging i oppgaven, og med en etterfølgende sterk fokus på kildebrukk/kritikk. Se til at denne syklus fortsetter, og etterhvert oppnåes en kompetanse.:)

Kunne sikkert bruke flere av de programmene de bruker men ble mest interessert i å  skape en digihund på skolen,  se var der kom frem. En oppgave i kroppsøving – de finder et programvare som kan brukes (eks. Testverktør – energiverktøy). De sette opp innhold iforhold til valgte programvare, setter opp et lite kurs i bruken av dette. Gjennomfører med klassen. Mitt pedagogiske mål ville da være en diskussion om kildekritikk, verdi i undervisningen, og ikke minnst be eleven se på hvilke målkriterier som er i bruk.

Henrik Bastrup


Kommentert Birgittes blogg. Beskriver en ny verden, se muligheten i forandringen, se ut over vanlig praksis og se muligheten for at elever har flere digitale ferdigheter som kan blive et sterkere læringsarena. Link til Birgittes Blogg

 Mindmap

Jeg begynner med tekst fra leksjonen:

Det viktigste skillet mellom tenkeverktøy (mindtools) og mye annen "pedagogisk"

programvare, er først og fremst i hvilken grad den som skal lære gis anledning til å være en aktiv konstruktør av sin egen viten. Eleven skal i følge Jonassen lære med verktøyet ikke av verktøyet. (Jonassen et al. 1998)

Et sterk fundament å bruke i din oppgave formulering, valg av verktøy. Eleven vil som i alle andre situasjoner , være ”tvunget” til først å få et teknisk oversikt, kjenskap til funksjoner i et valgt mindmap. I denne sammenheng kommer et tilbakevendene pedagogisk utfordring, hvilket program virker etter hensikten, noen tid og erfaringer må gjøres før du kan vurdere programmets verdi. Overtid kommer der flere erfaringer og lettere å dele de ”gode” programmer. Men, men neste år kommer der nye og ”bedre” programmer. Nå vi har valgt et verktøy som har en enkel oppsetning, enkel brukerveiledning som gjør vi hurtig kan komme ned i essensen av faget/oppgaven. Så for meg kan et valgt mindmap  begynne som et strukturell verktøy, skape oversikt over tema. Eleven kan konstrurere innhold etter eget ønske(programmets rammer). Strukturen kan kanskje gå over i en læringsplatform, egen mappevurderings verktøy, hvor du skaper nye undermapper i strukturen med refleksjon over egen læring. Den kompetente elev vil over tid se egen læringsutvikling, og slutte av med å skape et nytt mindmap over hele fagets innhold.(muligvis).

Her vil jeg gi et annet eksempel på bruk av mindmap. Testet to , minddomo , den andre freemind  var for komplisert for ”normal” digital intelligente . Programmet med så mange valg, bør brukes på et høyere nivå, eller programmet blir en del av et lengere digital læringsarena.

Et spennende sidespring her , er diskussionen om forventet struktur i et nytt program. Alle har etterhvert innebygget en forventet struktur til programmer( hvor er fil meny – Høyreklikk funksjonen – osv.)Vi skal av og til avkodes for å kunne bli dus med et nytt program. Selvfølgelig gir det økt digitale ferdigheter, men det tar tid før vi kommer til fagets kjerne.

 Bruker Gardner som utgangspunkt for en mindmap. Tenkte første at skape struktur over hans tenkte intelligenser. Fant en tegning som ga tydelige eksempler  disse. Tanken er at eleven skal bruke denne som en mal og skape et mindmap runt dette. Her læres verktøyets funksjoner. Heretter skal eleven prøve å tolke eget læringsintelligens, fordype seg i egen verden og prøve å søke  situasjoner som passer for han. Alt etter alder skal pedagogen selvfølgelig guide/fremme elevens forståelse for Gardners verden.

 Fin tegning over Gardners intelligenser.

http://home.online.no/~steinny/Kap1/7intelligenser.htm

En begynnende mindmap i mindomo:

http://www.mindomo.com -Gardner

Den beskriver en begynnende prosess, gi et bilde av en elevens strukturering, og fordypelse/forståelse for intelligensens innhold. 

I innledning tok jeg for meg eleven som aktiv konstruktør med dette verktøy. Tror sterkt på budskapet, men vi må ikke glemme det tekniskefilter eleven må gjennom før vi kan betrakte læringen som et faktum. Men jeg betviler ikke mindtools klare styrker for å skape oversikt, og siden økt kompetanse i faget.

Dette skal testes noe mer!!

Bastrup

kilde:

http://home.online.no/~steinny/Kap1/7intelligenser.htm

Kommentert Maritle sitt innlegg om Mindmap: Kommentert min egen opplevelse av mindmap som nyttig verktøy med mange muligheter: Se Kommentar

Tilpasset? Opplæring??

Tilpasset opplæring!!

Tar utgangspunkt i et Akronym kaldet Maksis (Hiim, Hippe, 2009, s. 112).

Kort fortalt så er MAKIS ein reiskap for å oppnå at god og varig læring finner sted. Bak dette akronymet skjuler det seg seg disse begrepene:

Motivering, Aktivisering, Konkretisering, Individualisering ,Samarbeid

For å kunne argumentere for bruken av tilpasset opplæring i et læringsmiljø, bør det være forankret i en læringsstil som skolen praktiserer. Er det ikke det samme i alle norske skoler på samme alderstrin?, kunne man spørre seg selv, da vi alle lever under en direktorats paraply av regler, holdninger, paragraffer? Heldigvis er det slik at hver skolen skaper sin egen læringskultur , sålenge fasit er elever med ny kompetanse!! ?? I Akronymet  som Hiim, Hippe har utformet kan vi ha et fellesutgangspunkt før selve den tilpasset undervining tar form. Det frie og spennende valg er da når og hvilke av de fem begrepene skal aktiveres i den digitale verden!

I den tilpasset opplæring kan utgangspunktet for den individuelle påvirkning, ta sitt utspring i en enkelt, eller alle begrepene. Vi jobber vel implisit på individ nivå når vi snakker tilpasset opplæring? Den pedagogiske profesjonelle lærer må kjenne igjen elevens verdiset i hverdagen. Gardners intilligenser kan være et godt utgangspunkt , for å finne et læringsverktøy som eleven ”mestre” eller intuitivt tar i brukk.  I min verden vil jeg som oftest prøve å begynne i elevens motivering, finde en arena hvor eleven er i sin tryghetssone. Her kan vi se på individets identitetsoppbygging , og ønsket om rolledefinering i det samfunn man befinner seg i. Dette er selvfølgelig også en faktor når du i et samspil med eleven prøver å finde felles utgangspunkt.

Når vi har valgt et utgangspunkt for felles læringsmiljø( bevisst for læren, ikke nødvendigvis for eleven), kan der konstrueres et forløp for eleven. Viktig er at der koordineres slik eleven løpende arbeider i alle begrepene. Valget av digitale arenaer i den tilpasset opplæring beror på lærer/elev kontrakt som skapes før noe settes igang. Et konkret eksempel på digitale verktøys uovertrufne verdi, er for dyslektikere. Programmet  Lingdys (lingit.no).  eleven kan jobbe på egen hånd, og ikke minst øke sin tekstforståelse. Eleven har større muligheter for å delta i tolkninger , øke selvværd osv. Stort felt å snakke om tilpasset opplæring, utfordrende å ta i bruk nye digitale , verbale , sosiale tiltak for å komme inn i personens univers, og dernæst skape læringsrom. Godt at Gardner kan hjelpe med delvis å kategorisere læringsstiler, og vi kan fange eleven i en av sine intelligenser. Viktigst at vi blir ved med å lære av andres digitale suksesser, og deler dem ut så vi hurtigere kan tilpasse oss ........


Fikk lyst til å dele denne med dere, ikke helt aktuell til temaet men må vi være like alle sammen. Målet er vel å finne talent/kvaliteter som gir deg plass i livet. (Pondus av frode Øverli,11 feb 2012, dagbladet.no)

Kommentert innlegg til maritle , hvor hun gir konkrete eksempler på digitale hjelpemidler i den tilpasset opplæring. Godt å høre noe konkret lykkes i den store digiverden. Følg linken her. Maritle

Bastrup

Digital Arena! Digital Kaos?

Hvem skal bestemme, konkludere hvad som er et godt læringsmiljø?? Jeg bliver meget engasjert i tanken rundt hvem er den digitale udvikling god for? I min læsning af de mange faglitterære tekster/konklusioner , artikler , videoindslag fra professorer osv. Jeg oplever  mange potentielle læringsarenaer, samtidig som jeg ser et kaos af digitale "sandheder" udbredt via forskningsraporter, artikler, faglitteratur. Jeg vælger her at skrive om det individuelle valg av læringsmiljø , hvem er vi som skal fortælle lille Jens at hans bedste læringsmiljø skal foregå Via en Waldorf model , eller en fuld digital skole. Ydergrænser som gør mig urolig og alligevel tilfreds med menneskets mangfoldighed. Hvem , hvornår , og hvilket miljø kan komme med den praktiske gode skoleløsning som fanger så mange individer som muligt. Skolens essens er jo at fange mange, med individuelle tilnærmninger, med et digitalt islæt. Jeg ser fremtidens(vanskelige) digitale udvikling via forældrenes observationer sammen med barneskolen, her bliver en individuel handlingsplan sat op for barnet, sådan barnet kommer i "rigtige" skole. Til syvende og sidst er det individuelle forhold som definerer en del af dit læringspotentiale. Vi snakker psykologi , sosialisering , digitale færdigheder , lærerkræfter , kultur , miljøpåvirkning osv. Tror jeg stopper her med en tanke om læringstrykket skabes via konsistens, noget kendt og trygt åbner som regel for en ro og tro på egne kvaliteter, åben for noget nyt.

Ikke færdig, men stopper her og reflekterer lidt. (Skal spise:) )

Det flimre i min hjerne
hvor er den digitale stjerne
hvor er det jeg kan lære
den digitale verden at bære
hvor findes det rigtige læringsmiljø
i bøger eller på den digitale Ø
ikke let for individet at se
hvor digi- livet begynder.

 Kommer tilbage om en refleksjonstid, skriver dette om eller verificerer mine tanker.

Bastrup

Nettsamfunn!

Et tricky begrep i en digital verden, verden er realistisk men ikke fysisk. Vi kan bevege oss i landskapet som du ønkser, vel å merke om du teknisk vet hvilke knapper fører deg på rette vei.

Vi deler som aldri før, som skjema viser finnes der ulike kommunikasjonsveier, og skjult et uttrykk for hastighet. Det Asynkrone "mange til mange" begrepet er blitt en stor del av de unges daglige samfunn på nett. Her er mange potiensjelle utviklingmuligheter for læring, men utfordringen er at i en normal skolehverdag med eldre lærerkrefter contra yngres netttempo, oppstår der et Vakum.  Begge parter skal forstå, akksepterer forskjellen slik  de i fellesskap setter premissene for fremtidens læringsarena.

Samme utfordring hvergang. Tekniske løsninger, innlogging , koder, passord, links du må gjennom før du kommer til ”verdisettet” av muligheter i ditt nye samfunn. Kan vil sidestilles med du fysisk flytter til et nytt område, flyttet , ordne kommunepapir, finne innkjøpscenter osv. Først da kan vi nyte og dele av vor erfaringer, skape noe nytt med samfunnet.!!

66% af den norske innternett  befolkning  (15-75 år) er aktive i nettsamfunnet. (Brandzæg 2009). Vi konkluderer at denne kultur er stor og voksende. En virkelighet som du ikke kommer forbi, du kan selvfølgelig velge ikke at delta, med de konsekvenser som er i det.

Før i tiden kunne vi skrive i dagboken, snakke med teddybjørnen, dele dine tanker store som små i din personlige psfere. Nettsamfunnet er for noen den nye dagbok, hvor mange tanker, av og til for mange, deles med befolkningen i ditt nettsamfunn. En utlevering som kan tolkes vurderes og tilbakemeldinger som gavner eller skremmer. Dette er bare en av de mange motiver som er i aktivitet i ditt nettsamfunn. Her er der plass til faglighet , personlighet , utlevering , innsikt , læring , osv.

Idag har jeg nu meldt meg inn i 3 forskjellige nettsamfunn, altså medlemsskap på nettet som ut  fra min betraktning er samfunn, eller som defineres hos Boyd og Ellisson 2007:

• 1)      Personer der skaper et offentlig, eller semi offentlig profil i et lukket system
• 2)      En liste i rommet som viser andre profiler
• 3)      Vise og interakter   på tværs med profilene

Første valg var defineret som et must,1)  D&B et nettsted hvor fagligheten er nettsamfunnets kjerne. Neste samfunn lå lige til høyre beinet, søkte en definering av et nettsamfunn på wikipedia. 2) Wikipedia som jeg bruker ofte har levert mye info til min hverdag. Tenkte at jeg skulle bli en del av et samfunn , hvor jeg kanskje kunne bidra lidt til den massive infomengde, nettopp iden informative kjerne kan være nyttig for mange. D&B har en faglighet som spenner vidt fra fakta til opplegg, Wikipedia holder seg mer til fakta delen. Treide alternativ ble en tilfeldighet, da jeg søkte på nettsamfunn, fant jeg via en avisartikel dette nettsted. Beskrives som et populært nettsted især i Australien. 3) Shelfari er en bokklubb hvor bok tolkninger, delekulturen er kjernen. Et nettsamfunn som over tid kan gi deg mange spennede, lærerike bokalternativer. For alle tre alternativer er der et stort læringspotensjale, men her kommer et stort men i læringsprosessen. Hva trenger jeg iforhold til faget/innhold , hvor mye tid kan jeg bruke på å finne fakta, læringssituasjoner som passer for meg i faget.

Kommenterte Carina sitt innlegg, teksten fikk meg til å reflektere over potensialet , tidsbruken, hastigheten på forskjellige nettsamfunn, og ikke minst hvormange skal vi delta i.!!
Lenke til kommentaren

Bastrup


Kilde:
http://www.slideshare.net/PetterB