Et tricky begrep i en digital verden, verden er realistisk men ikke fysisk. Vi kan bevege oss i landskapet som du ønkser, vel å merke om du teknisk vet hvilke knapper fører deg på rette vei.
Vi deler som aldri før, som skjema viser finnes der ulike kommunikasjonsveier, og skjult et uttrykk for hastighet. Det Asynkrone "mange til mange" begrepet er blitt en stor del av de unges daglige samfunn på nett. Her er mange potiensjelle utviklingmuligheter for læring, men utfordringen er at i en normal skolehverdag med eldre lærerkrefter contra yngres netttempo, oppstår der et Vakum. Begge parter skal forstå, akksepterer forskjellen slik de i fellesskap setter premissene for fremtidens læringsarena.
Samme utfordring hvergang. Tekniske løsninger, innlogging , koder, passord, links du må gjennom før du kommer til ”verdisettet” av muligheter i ditt nye samfunn. Kan vil sidestilles med du fysisk flytter til et nytt område, flyttet , ordne kommunepapir, finne innkjøpscenter osv. Først da kan vi nyte og dele av vor erfaringer, skape noe nytt med samfunnet.!!
Kommenterte Carina sitt innlegg, teksten fikk meg til å reflektere over potensialet , tidsbruken, hastigheten på forskjellige nettsamfunn, og ikke minst hvormange skal vi delta i.!!
Lenke til kommentaren
Vi deler som aldri før, som skjema viser finnes der ulike kommunikasjonsveier, og skjult et uttrykk for hastighet. Det Asynkrone "mange til mange" begrepet er blitt en stor del av de unges daglige samfunn på nett. Her er mange potiensjelle utviklingmuligheter for læring, men utfordringen er at i en normal skolehverdag med eldre lærerkrefter contra yngres netttempo, oppstår der et Vakum. Begge parter skal forstå, akksepterer forskjellen slik de i fellesskap setter premissene for fremtidens læringsarena.
Samme utfordring hvergang. Tekniske løsninger, innlogging , koder, passord, links du må gjennom før du kommer til ”verdisettet” av muligheter i ditt nye samfunn. Kan vil sidestilles med du fysisk flytter til et nytt område, flyttet , ordne kommunepapir, finne innkjøpscenter osv. Først da kan vi nyte og dele av vor erfaringer, skape noe nytt med samfunnet.!!
66% af den norske innternett befolkning (15-75 år) er aktive i nettsamfunnet. (Brandzæg 2009). Vi konkluderer at denne kultur er stor og voksende. En virkelighet som du ikke kommer forbi, du kan selvfølgelig velge ikke at delta, med de konsekvenser som er i det.
Før i tiden kunne vi skrive i dagboken, snakke med teddybjørnen, dele dine tanker store som små i din personlige psfere. Nettsamfunnet er for noen den nye dagbok, hvor mange tanker, av og til for mange, deles med befolkningen i ditt nettsamfunn. En utlevering som kan tolkes vurderes og tilbakemeldinger som gavner eller skremmer. Dette er bare en av de mange motiver som er i aktivitet i ditt nettsamfunn. Her er der plass til faglighet , personlighet , utlevering , innsikt , læring , osv.
Idag har jeg nu meldt meg inn i 3 forskjellige nettsamfunn, altså medlemsskap på nettet som ut fra min betraktning er samfunn, eller som defineres hos Boyd og Ellisson 2007:
- 1) Personer der skaper et offentlig, eller semi offentlig profil i et lukket system
- 2) En liste i rommet som viser andre profiler
- 3) Vise og interakter på tværs med profilene
Første valg var defineret som et must,1) D&B et nettsted hvor fagligheten er nettsamfunnets kjerne. Neste samfunn lå lige til høyre beinet, søkte en definering av et nettsamfunn på wikipedia. 2) Wikipedia som jeg bruker ofte har levert mye info til min hverdag. Tenkte at jeg skulle bli en del av et samfunn , hvor jeg kanskje kunne bidra lidt til den massive infomengde, nettopp iden informative kjerne kan være nyttig for mange. D&B har en faglighet som spenner vidt fra fakta til opplegg, Wikipedia holder seg mer til fakta delen. Treide alternativ ble en tilfeldighet, da jeg søkte på nettsamfunn, fant jeg via en avisartikel dette nettsted. Beskrives som et populært nettsted især i Australien. 3) Shelfari er en bokklubb hvor bok tolkninger, delekulturen er kjernen. Et nettsamfunn som over tid kan gi deg mange spennede, lærerike bokalternativer. For alle tre alternativer er der et stort læringspotensjale, men her kommer et stort men i læringsprosessen. Hva trenger jeg iforhold til faget/innhold , hvor mye tid kan jeg bruke på å finne fakta, læringssituasjoner som passer for meg i faget.
Kommenterte Carina sitt innlegg, teksten fikk meg til å reflektere over potensialet , tidsbruken, hastigheten på forskjellige nettsamfunn, og ikke minst hvormange skal vi delta i.!!
Lenke til kommentaren
Hei
SvarSlettGodt poeng du har med vakumet mellom en eldre lærergarde og en digital kompetent elevgruppe. Jeg vil komme med to eksempler fra egen hverdag som ansvarlig for digitale verktøy og digital kompetanse ved min arbeidsplass.
Jeg har veiledet noen fra den eldre lærergarde som var oppgitte da vår skole tok i bruk fronter til fraværsregistrering, vi jobber oss sakte inn i verktøyet, "ennå ett teknisk vidunder vi ikke trenger" var både den utrykkte og den opplevde holdningen til disse lærerne.
De er mer positive nå etter en prøvetid på to uker men det tar lengere tid for dem å føre fraværet digitalt enn analogt og dermed føler de at verktøyet er unødvendig i deres situasjon.
Samtidig har vi et par yngre lærere som kastet seg over fraværsregistreringen og kunne værktøyet ut og inn allerede første dagen.
Ung lærer har klare fortrinn i denne sammenhengen, enig?
Omvendt problemstilling fra november-desember -11.
Utstrakt bruk av FB i arbeidstiden som fører til forsentkomming til morgenmøter, avtaler og undervisning.
Enkelte unge lærere var observert på FB av foreldre i undervisningstimer læreren skulle vært sammen med eleven til nevnte foreldre.
Problemet førte til en diskusjon mellom skolens ledelse og kommunens IT-avdeling om FB burde sperres på kommunens nettverk.
Unge lærere som tilbringer tid på FB i arbeidstiden og gjennom dette ikke fronter holdninger skolen ønsker å fronte.
Har den eldre garde fortrinn i saker som denne ved å ikke være en del av den digitale kulturen?
Basert på situasjoner som disse og det du har lært om SosWeb, hvem synes du bør undervise gjennom sosiale nettsteder?
Jeg ser for meg en med digitalkompetansen til den yngre garde men med yrkesetikken og nettkritikken til den eldre garde.
(Den yngre og eldre garde som definert i eksemplene over, det er ikke min intensjon å sette alle yngre og eldre i bås)
Takk for tilbakemeldingen.
SlettResten bliver på dansk, OK? Du har ikke noget valg.:):)
Ikke et sekund i tvivl om at det digitale potentiale på de fleste skolene er højt. Den grå zone er at skabe et fællesskab som forstår og accepter den digitale forskel som er åbenlys på skolene. Jeg tror også i fremtiden at vi skal være varsomme med kategoriseringen af gamle og unge, men gennem samtaler, undersøgelser finde frem til den "aktive" digitale gruppe på skolen,og "modstandsgruppen". Derefter tror jeg vi starter den faglige tekst, med hovedarbejdskraften fra den faglige stærke gruppe. De digitale for til opgave at skabe digital struktur og tekniske tillerettelagte programmer. Modstandsgruppen skal lære sig et minimum af teknisk forståelse, men stadig sådan at de kan håndtere det faglige i valgte programvare. Tror vi skal arbejde hen mod en type digital definering hvor ressurserne kortlægges, og dernæst starter en digital vækst som tydelig er tidsfastsat.
Skriver fra hoften(fingrene), så ikke alt er supergennemtænkt.
Hyg
Bastrup
Kjempeinteressante innlegg, begge to! Dette engasjerer!
SvarSlettStian, jeg sier meg enig med deg i hva du ser for deg/ønsker deg. Et avisinnlegg for noen uker siden, som jeg dessverre ikke kan referere til med navn, tid eller sted, men poenget til innskriver var: - Man er heldig om man nå til dags får øyekontakt med en butikkansatt når man kommer inn i butikken, alle sitter med nesa i en skjerm, og har ikke tid til å se opp på kunden. Dette var et hjertesukk, sikkert fra en representant for den eldre garde.
Det dere beskriver her mener jeg også går inn under det vi kaller digital dannelse. Filosofen Arne Næss sa det bl.a. slik: «Som menneske søker vi mer enn informasjon og kunnskap. Vi søker innsikt. For å nå det målet er litteratur viktig. Men vi når ikke langt nok med boklig lærdom alene. Dannelse dreier seg om det enkelte menneskets totale utvikling og endring. Et menneske som har enorme kunnskaper kan være totalt blottet for dannelse. Dannelse dreier seg om innlevelse. Respekt for andre menneskers og tidligere generasjoners følelser og tanker er et viktig innslag i dannelse. Selv mennesker som går dypt i matematikk og fysikk, kan få en sjelfull og rik opplevelse som fører til dannelse. Dannelse er å ha en holdning.» Kronikken er lesverdig i sin helhet.
Kan vi evne å skape en holdning i «begge leire» som gjør at det er greit å være den eldre garde i samarbeid med den høyteknologiske dyktige yngre garde? De eldre har noe å lære, ja, men de har også noe å lære bort!
Mente jeg hadde laget en link i teksten, men for sikkerhets skyld, her kommer den:
SvarSletthttp://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/A-vare-i-forandring-6458634.html