Velkommen!

søndag 19. februar 2012

Mindmap!


 Mindmap


Jeg begynner med tekst fra leksjonen:

Det viktigste skillet mellom tenkeverktøy (mindtools) og mye annen "pedagogisk"
programvare, er først og fremst i hvilken grad den som skal lære gis anledning til å være en aktiv konstruktør av sin egen viten. Eleven skal i følge Jonassen lære med verktøyet ikke av verktøyet. (Jonassen et al. 1998)

Et sterk fundament å bruke i din oppgave formulering, valg av verktøy. Eleven vil som i alle andre situasjoner , være ”tvunget” til først å få et teknisk oversikt, kjenskap til funksjoner i et valgt mindmap. I denne sammenheng kommer et tilbakevendene pedagogisk utfordring, hvilket program virker etter hensikten, noen tid og erfaringer må gjøres før du kan vurdere programmets verdi. Overtid kommer der flere erfaringer og lettere å dele de ”gode” programmer. Men, men neste år kommer der nye og ”bedre” programmer. Nå vi har valgt et verktøy som har en enkel oppsetning, enkel brukerveiledning som gjør vi hurtig kan komme ned i essensen av faget/oppgaven. Så for meg kan et valgt mindmap  begynne som et strukturell verktøy, skape oversikt over tema. Eleven kan konstrurere innhold etter eget ønske(programmets rammer). Strukturen kan kanskje gå over i en læringsplatform, egen mappevurderings verktøy, hvor du skaper nye undermapper i strukturen med refleksjon over egen læring. Den kompetente elev vil over tid se egen læringsutvikling, og slutte av med å skape et nytt mindmap over hele fagets innhold.(muligvis).
Her vil jeg gi et annet eksempel på bruk av mindmap. Testet to , minddomo , den andre freemind  var for komplisert for ”normal” digital intelligente . Programmet med så mange valg, bør brukes på et høyere nivå, eller programmet blir en del av et lengere digital læringsarena.
Et spennende sidespring her , er diskussionen om forventet struktur i et nytt program. Alle har etterhvert innebygget en forventet struktur til programmer( hvor er fil meny – Høyreklikk funksjonen – osv.)Vi skal av og til avkodes for å kunne bli dus med et nytt program. Selvfølgelig gir det økt digitale ferdigheter, men det tar tid før vi kommer til fagets kjerne.
 Bruker Gardner som utgangspunkt for en mindmap. Tenkte første at skape struktur over hans tenkte intelligenser. Fant en tegning som ga tydelige eksempler  disse. Tanken er at eleven skal bruke denne som en mal og skape et mindmap runt dette. Her læres verktøyets funksjoner. Heretter skal eleven prøve å tolke eget læringsintelligens, fordype seg i egen verden og prøve å søke  situasjoner som passer for han. Alt etter alder skal pedagogen selvfølgelig guide/fremme elevens forståelse for Gardners verden.

 Fin tegning over Gardners intelligenser.


En begynnende mindmap i mindomo:
Den beskriver en begynnende prosess, gi et bilde av en elevens strukturering, og fordypelse/forståelse for intelligensens innhold. 

I innledning tok jeg for meg eleven som aktiv konstruktør med dette verktøy. Tror sterkt på budskapet, men vi må ikke glemme det tekniskefilter eleven må gjennom før vi kan betrakte læringen som et faktum. Men jeg betviler ikke mindtools klare styrker for å skape oversikt, og siden økt kompetanse i faget.
Dette skal testes noe mer!!

Bastrup


kilde:
http://home.online.no/~steinny/Kap1/7intelligenser.htm

Kommentert Maritle sitt innlegg om Mindmap: Kommentert min egen opplevelse av mindmap som nyttig verktøy med mange muligheter: Se Kommentar

1 kommentar:

  1. "Vi skal av og til avkodes for å kunne bli dus med et nytt program. Selvfølgelig gir det økt digitale ferdigheter, men det tar tid før vi kommer til fagets kjerne." ..veldig sant, og helt klart en erkjennelse som gjør det å teste ut digitale verktøy (gjerne etter anbefaling) til en mer enn meningsfull aktivitet for en digitalt kompetent lærer. Videre innrømmer erkjennelsen at ting må få lov til å ta tid. For oss, men også for elevene.

    SvarSlett