Nettsamfunn!

Et tricky begrep i en digital verden, verden er realistisk men ikke fysisk. Vi kan bevege oss i landskapet som du ønkser, vel å merke om du teknisk vet hvilke knapper fører deg på rette vei.

Vi deler som aldri før, som skjema viser finnes der ulike kommunikasjonsveier, og skjult et uttrykk for hastighet. Det Asynkrone "mange til mange" begrepet er blitt en stor del av de unges daglige samfunn på nett. Her er mange potiensjelle utviklingmuligheter for læring, men utfordringen er at i en normal skolehverdag med eldre lærerkrefter contra yngres netttempo, oppstår der et Vakum.  Begge parter skal forstå, akksepterer forskjellen slik  de i fellesskap setter premissene for fremtidens læringsarena.

Samme utfordring hvergang. Tekniske løsninger, innlogging , koder, passord, links du må gjennom før du kommer til ”verdisettet” av muligheter i ditt nye samfunn. Kan vil sidestilles med du fysisk flytter til et nytt område, flyttet , ordne kommunepapir, finne innkjøpscenter osv. Først da kan vi nyte og dele av vor erfaringer, skape noe nytt med samfunnet.!!

66% af den norske innternett  befolkning  (15-75 år) er aktive i nettsamfunnet. (Brandzæg 2009). Vi konkluderer at denne kultur er stor og voksende. En virkelighet som du ikke kommer forbi, du kan selvfølgelig velge ikke at delta, med de konsekvenser som er i det.

Før i tiden kunne vi skrive i dagboken, snakke med teddybjørnen, dele dine tanker store som små i din personlige psfere. Nettsamfunnet er for noen den nye dagbok, hvor mange tanker, av og til for mange, deles med befolkningen i ditt nettsamfunn. En utlevering som kan tolkes vurderes og tilbakemeldinger som gavner eller skremmer. Dette er bare en av de mange motiver som er i aktivitet i ditt nettsamfunn. Her er der plass til faglighet , personlighet , utlevering , innsikt , læring , osv.

Idag har jeg nu meldt meg inn i 3 forskjellige nettsamfunn, altså medlemsskap på nettet som ut  fra min betraktning er samfunn, eller som defineres hos Boyd og Ellisson 2007:

• 1)      Personer der skaper et offentlig, eller semi offentlig profil i et lukket system
• 2)      En liste i rommet som viser andre profiler
• 3)      Vise og interakter   på tværs med profilene

Første valg var defineret som et must,1)  D&B et nettsted hvor fagligheten er nettsamfunnets kjerne. Neste samfunn lå lige til høyre beinet, søkte en definering av et nettsamfunn på wikipedia. 2) Wikipedia som jeg bruker ofte har levert mye info til min hverdag. Tenkte at jeg skulle bli en del av et samfunn , hvor jeg kanskje kunne bidra lidt til den massive infomengde, nettopp iden informative kjerne kan være nyttig for mange. D&B har en faglighet som spenner vidt fra fakta til opplegg, Wikipedia holder seg mer til fakta delen. Treide alternativ ble en tilfeldighet, da jeg søkte på nettsamfunn, fant jeg via en avisartikel dette nettsted. Beskrives som et populært nettsted især i Australien. 3) Shelfari er en bokklubb hvor bok tolkninger, delekulturen er kjernen. Et nettsamfunn som over tid kan gi deg mange spennede, lærerike bokalternativer. For alle tre alternativer er der et stort læringspotensjale, men her kommer et stort men i læringsprosessen. Hva trenger jeg iforhold til faget/innhold , hvor mye tid kan jeg bruke på å finne fakta, læringssituasjoner som passer for meg i faget.

Kommenterte Carina sitt innlegg, teksten fikk meg til å reflektere over potensialet , tidsbruken, hastigheten på forskjellige nettsamfunn, og ikke minst hvormange skal vi delta i.!!
Lenke til kommentaren

Bastrup


Kilde:
http://www.slideshare.net/PetterB

Hensyn, i hvilket tempo?

Min lille historie springer ut fra disse  sitater fra Opplæringsloven! Denne jungle av regler , love , er sunde , holdningsskapende rammer.

Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. […]

Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar og lærlingar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. (Opplæringslova §1-2, Formål med opplæringa)

Denne dobbelthet som der refereres til, beskriver som mange andre rammer i verden, menneskets utviklingspotensiale. Hvordan? Jeg ser for meg at disse regler, holdninger, etiske læringsarena skal guide eleven frem i denne kompliserte verden, både den digitale og som individ. Vi ønsker at eleven får fornuften inn og bidrar til verdensfreden.  I et ungt menneskes verden, kjemper hormoner , itakt med skolens, hjemmets utviklingskrav, individets indre søken etter meninger. Vi har med et individ som i en årrekke prøve å skape en virkelighet de trives i, forhåpentlig. I denne utvikling kaster vi de inn i en verden hvor alt er muligt, fiksjon og fakta hånd i hånd, hvordan skal dette gå!! Vi er godt på vei inn i en digital virkelighet som , tror jeg, som kommer til å kreve sterke lærer/foreldre. Jeg ser ikke bare skremmebilder, men et krevende  oppgave med å guide elever inn i den digitale sphere. Hvornår fornemmer du at eleven er istand til å guide seg selv, altså kontroll contra frihet. Hørte engang ordtaket: Tillit er godt, kontroll er bedre. (mener det var i militæret). Tillit er godt, men vi bør hjelpe elven f.eks via en læringsstrategi med holdningsskapende arbeide. Holdning, etikken runt bruken av den digitale arena er viktigere end å mestre alle de tekniske mulighetene, og delta i alle de sosiale nettverkene som er tilstede.
Skrives i stearinlysets skær, søndag d. 27 november. Stormen har mørklagt hele Eydehavn. Mulig med pc-ens batteri som var ladet opp.:) Dgen før innlevering av blogginnleggene.! Snakk om den digitale verdens muligheter, uten strøm.:)J
Et lille paradoks, i dagens digitale utvikling mellom  læringsarenaen på internettet contra den fiksjon , grenseoverskridende verden som eksistere hånd i hånd på f.eks samme søkemotor. Faktum er at vi hele tiden blir påvirket av ulike kilde, og at det er en av vor byggesten for utvikling og læring. Hvis vi ikke var påvirkelige ville vi heller ikke lære. (Erstad,  2005. Digital kompetnse i skolen. S. 45 1utg.) Familien, skolens, elevens felles læringsplatform balanser mellom det nyttige, unyttige, og desiderte overtramp av elevens utviklingsnivå. (Mentalt påvirklig, vi hører språket endrer seg, manglende respekt osv. Her kan der påstås at situasjonen er den samme som da vi var unge, men jeg opplever vel en markant større mengde av elevmassen som kommunisere grovere, med manglende forståelse og respekt for andres følelser, rett og slett uerfarne. Påstand som beror på opplevelse på videregående skole, samt egne barns erfaringer på barneskolenivå.
I tidens løp har barn vært i samme ”kritiske” lys da filmen kom i begynnelsen av dette århundre. Engstelse av filmens påvirkning av barnet runt 1910-30. The payne fund studies blev opprettet for at vurdere  filmens påvirkning av barnets handlinger, og sensurbestemmelser ble brukt. Contra i dag med den såkalte prefigurative kulturen. (Mead, 1971), som beskriver unge der kan mer end den voksne generasjon. De har mer innsikt/erfaring end den voksne generasjon, slik de voksne kan slite med hjemme sensuren.  De unge kan tidlig gjennom learning by doing, prøver og feiler til ny læring/reproduksjon oppstår. I denne kulturforskjell, mener jeg det holdningsskapende arbeid er ekstrem viktig, og især samme oppskrift følges i hjemmet som på skolen. Organisasjonen, barnevakten veileder , skaper forståelse for barnets digitale bruk, gjennom statistikk og historie. Svært nyttige tiltak kan gjøres, men igjen viktig i mine øyne at dette sammenkjøres mellom skole og foreldre, ikke som en stram kontroll funksjon, mer som holdningsskapende arbeid. Dette er ikke noe nytt men kanskje enda mer viktig i denne digitale utvikling som konstant arbeider i stormstyrke.! Vi beveger oss i et spenningsfelt som mange har forsket i, men jeg tror stadig at der kommer flere nyttige, og nytenkende studier som kan avdekke noen av de aspektene som ligger i den kulturelle..-barnets --, samt den digitale hastighets utvikling. Spennende felt å se nermere på.


Fig 1: Tenkt av Henrik Bastrup!



Nu tar mit lille innlegg en ny dreining, teenageren sin transformasjon.  I mange teenagers følelse av å være fremmedgjort i en verden, vor foreldre, skole ,og det annet køn for nye dimensjoner. Den danske forfatter, Bjarne reuter beskriver fantastisk i sin bok, Når snerlen blomstre , 1983 (film versionen : Tro Håp og Kærlighet, 1984),denne generasjons kamp mod systemets krav, altid i fokus med de kønsdrifter som er i aktivitet. Hvordan henger dette sammen med den digitale verden? Jeg ser netop utfordringen når unge opplever autoriteter som motstander, i deres kamp for å  finne en plass i livet, den fremmetgjort følelsen gjør som oftest du lytter mer til dine likesinnet. Hvordan skal du drive med holdningsskapende arbeide i den digitale utvikling, poenget mitt er at vi må begynne tidlig med å finne ”sunne” digitale arenaer slik mennesket opplever digitalen som lærerikt, morsomt, og samtidig forstå farene.
Fra leksjonen om hensyn, tok mit innlegg meg inn i verden hvor transformasjonen som ungt individ satt inn i en verden hvor tempo og ”farlig” fiksjon kan påvirke opplevelsen av den verden du lever i, sunt eller ikke, kan ikke jeg svare på endda!

Tenke og tale to gange før vi slipper løs!!


 Litteratuliste:
Erstad Ole, Digital kompetanse i skolen , 2005 1 utg.

Nettbaserte:
www.Udir.no




Bastrup