Velkommen!

onsdag 15. februar 2012

Tilpasset? Opplæring??


Tilpasset opplæring!!


Tar utgangspunkt i et Akronym kaldet Maksis (Hiim, Hippe, 2009, s. 112).
Kort fortalt så er MAKIS ein reiskap for å oppnå at god og varig læring finner sted. Bak dette akronymet skjuler det seg seg disse begrepene:

Motivering, Aktivisering, Konkretisering, Individualisering ,Samarbeid

For å kunne argumentere for bruken av tilpasset opplæring i et læringsmiljø, bør det være forankret i en læringsstil som skolen praktiserer. Er det ikke det samme i alle norske skoler på samme alderstrin?, kunne man spørre seg selv, da vi alle lever under en direktorats paraply av regler, holdninger, paragraffer? Heldigvis er det slik at hver skolen skaper sin egen læringskultur , sålenge fasit er elever med ny kompetanse!! ?? I Akronymet  som Hiim, Hippe har utformet kan vi ha et fellesutgangspunkt før selve den tilpasset undervining tar form. Det frie og spennende valg er da når og hvilke av de fem begrepene skal aktiveres i den digitale verden!
I den tilpasset opplæring kan utgangspunktet for den individuelle påvirkning, ta sitt utspring i en enkelt, eller alle begrepene. Vi jobber vel implisit på individ nivå når vi snakker tilpasset opplæring? Den pedagogiske profesjonelle lærer må kjenne igjen elevens verdiset i hverdagen. Gardners intilligenser kan være et godt utgangspunkt , for å finne et læringsverktøy som eleven ”mestre” eller intuitivt tar i brukk.  I min verden vil jeg som oftest prøve å begynne i elevens motivering, finde en arena hvor eleven er i sin tryghetssone. Her kan vi se på individets identitetsoppbygging , og ønsket om rolledefinering i det samfunn man befinner seg i. Dette er selvfølgelig også en faktor når du i et samspil med eleven prøver å finde felles utgangspunkt.
Når vi har valgt et utgangspunkt for felles læringsmiljø( bevisst for læren, ikke nødvendigvis for eleven), kan der konstrueres et forløp for eleven. Viktig er at der koordineres slik eleven løpende arbeider i alle begrepene. Valget av digitale arenaer i den tilpasset opplæring beror på lærer/elev kontrakt som skapes før noe settes igang. Et konkret eksempel på digitale verktøys uovertrufne verdi, er for dyslektikere. Programmet  Lingdys (lingit.no).  eleven kan jobbe på egen hånd, og ikke minst øke sin tekstforståelse. Eleven har større muligheter for å delta i tolkninger , øke selvværd osv. Stort felt å snakke om tilpasset opplæring, utfordrende å ta i bruk nye digitale , verbale , sosiale tiltak for å komme inn i personens univers, og dernæst skape læringsrom. Godt at Gardner kan hjelpe med delvis å kategorisere læringsstiler, og vi kan fange eleven i en av sine intelligenser. Viktigst at vi blir ved med å lære av andres digitale suksesser, og deler dem ut så vi hurtigere kan tilpasse oss ........


Fikk lyst til å dele denne med dere, ikke helt aktuell til temaet men må vi være like alle sammen. Målet er vel å finne talent/kvaliteter som gir deg plass i livet. (Pondus av frode Øverli,11 feb 2012, dagbladet.no)

Kommentert innlegg til maritle , hvor hun gir konkrete eksempler på digitale hjelpemidler i den tilpasset opplæring. Godt å høre noe konkret lykkes i den store digiverden. Følg linken her. Maritle

Bastrup

tirsdag 14. februar 2012

Digital Arena! Digital Kaos?

Hvem skal bestemme, konkludere hvad som er et godt læringsmiljø?? Jeg bliver meget engasjert i tanken rundt hvem er den digitale udvikling god for? I min læsning af de mange faglitterære tekster/konklusioner , artikler , videoindslag fra professorer osv. Jeg oplever  mange potentielle læringsarenaer, samtidig som jeg ser et kaos af digitale "sandheder" udbredt via forskningsraporter, artikler, faglitteratur. Jeg vælger her at skrive om det individuelle valg av læringsmiljø , hvem er vi som skal fortælle lille Jens at hans bedste læringsmiljø skal foregå Via en Waldorf model , eller en fuld digital skole. Ydergrænser som gør mig urolig og alligevel tilfreds med menneskets mangfoldighed. Hvem , hvornår , og hvilket miljø kan komme med den praktiske gode skoleløsning som fanger så mange individer som muligt. Skolens essens er jo at fange mange, med individuelle tilnærmninger, med et digitalt islæt. Jeg ser fremtidens(vanskelige) digitale udvikling via forældrenes observationer sammen med barneskolen, her bliver en individuel handlingsplan sat op for barnet, sådan barnet kommer i "rigtige" skole. Til syvende og sidst er det individuelle forhold som definerer en del af dit læringspotentiale. Vi snakker psykologi , sosialisering , digitale færdigheder , lærerkræfter , kultur , miljøpåvirkning osv. Tror jeg stopper her med en tanke om læringstrykket skabes via konsistens, noget kendt og trygt åbner som regel for en ro og tro på egne kvaliteter, åben for noget nyt.

Ikke færdig, men stopper her og reflekterer lidt. (Skal spise:) )

Det flimre i min hjerne
hvor er den digitale stjerne
hvor er det jeg kan lære
den digitale verden at bære
hvor findes det rigtige læringsmiljø
i bøger eller på den digitale Ø
ikke let for individet at se
hvor digi- livet begynder.

 Kommer tilbage om en refleksjonstid, skriver dette om eller verificerer mine tanker.

Bastrup