Velkommen!

søndag 27. november 2011

Hensyn, i hvilket tempo?

Min lille historie springer ut fra disse  sitater fra Opplæringsloven! Denne jungle av regler , love , er sunde , holdningsskapende rammer.

Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. […]

Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar og lærlingar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. (Opplæringslova §1-2, Formål med opplæringa)

Denne dobbelthet som der refereres til, beskriver som mange andre rammer i verden, menneskets utviklingspotensiale. Hvordan? Jeg ser for meg at disse regler, holdninger, etiske læringsarena skal guide eleven frem i denne kompliserte verden, både den digitale og som individ. Vi ønsker at eleven får fornuften inn og bidrar til verdensfreden.  I et ungt menneskes verden, kjemper hormoner , itakt med skolens, hjemmets utviklingskrav, individets indre søken etter meninger. Vi har med et individ som i en årrekke prøve å skape en virkelighet de trives i, forhåpentlig. I denne utvikling kaster vi de inn i en verden hvor alt er muligt, fiksjon og fakta hånd i hånd, hvordan skal dette gå!! Vi er godt på vei inn i en digital virkelighet som , tror jeg, som kommer til å kreve sterke lærer/foreldre. Jeg ser ikke bare skremmebilder, men et krevende  oppgave med å guide elever inn i den digitale sphere. Hvornår fornemmer du at eleven er istand til å guide seg selv, altså kontroll contra frihet. Hørte engang ordtaket: Tillit er godt, kontroll er bedre. (mener det var i militæret). Tillit er godt, men vi bør hjelpe elven f.eks via en læringsstrategi med holdningsskapende arbeide. Holdning, etikken runt bruken av den digitale arena er viktigere end å mestre alle de tekniske mulighetene, og delta i alle de sosiale nettverkene som er tilstede.
Skrives i stearinlysets skær, søndag d. 27 november. Stormen har mørklagt hele Eydehavn. Mulig med pc-ens batteri som var ladet opp.:) Dgen før innlevering av blogginnleggene.! Snakk om den digitale verdens muligheter, uten strøm.:)J
Et lille paradoks, i dagens digitale utvikling mellom  læringsarenaen på internettet contra den fiksjon , grenseoverskridende verden som eksistere hånd i hånd på f.eks samme søkemotor. Faktum er at vi hele tiden blir påvirket av ulike kilde, og at det er en av vor byggesten for utvikling og læring. Hvis vi ikke var påvirkelige ville vi heller ikke lære. (Erstad,  2005. Digital kompetnse i skolen. S. 45 1utg.) Familien, skolens, elevens felles læringsplatform balanser mellom det nyttige, unyttige, og desiderte overtramp av elevens utviklingsnivå. (Mentalt påvirklig, vi hører språket endrer seg, manglende respekt osv. Her kan der påstås at situasjonen er den samme som da vi var unge, men jeg opplever vel en markant større mengde av elevmassen som kommunisere grovere, med manglende forståelse og respekt for andres følelser, rett og slett uerfarne. Påstand som beror på opplevelse på videregående skole, samt egne barns erfaringer på barneskolenivå.
I tidens løp har barn vært i samme ”kritiske” lys da filmen kom i begynnelsen av dette århundre. Engstelse av filmens påvirkning av barnet runt 1910-30. The payne fund studies blev opprettet for at vurdere  filmens påvirkning av barnets handlinger, og sensurbestemmelser ble brukt. Contra i dag med den såkalte prefigurative kulturen. (Mead, 1971), som beskriver unge der kan mer end den voksne generasjon. De har mer innsikt/erfaring end den voksne generasjon, slik de voksne kan slite med hjemme sensuren.  De unge kan tidlig gjennom learning by doing, prøver og feiler til ny læring/reproduksjon oppstår. I denne kulturforskjell, mener jeg det holdningsskapende arbeid er ekstrem viktig, og især samme oppskrift følges i hjemmet som på skolen. Organisasjonen, barnevakten veileder , skaper forståelse for barnets digitale bruk, gjennom statistikk og historie. Svært nyttige tiltak kan gjøres, men igjen viktig i mine øyne at dette sammenkjøres mellom skole og foreldre, ikke som en stram kontroll funksjon, mer som holdningsskapende arbeid. Dette er ikke noe nytt men kanskje enda mer viktig i denne digitale utvikling som konstant arbeider i stormstyrke.! Vi beveger oss i et spenningsfelt som mange har forsket i, men jeg tror stadig at der kommer flere nyttige, og nytenkende studier som kan avdekke noen av de aspektene som ligger i den kulturelle..-barnets --, samt den digitale hastighets utvikling. Spennende felt å se nermere på.


Fig 1: Tenkt av Henrik Bastrup!



Nu tar mit lille innlegg en ny dreining, teenageren sin transformasjon.  I mange teenagers følelse av å være fremmedgjort i en verden, vor foreldre, skole ,og det annet køn for nye dimensjoner. Den danske forfatter, Bjarne reuter beskriver fantastisk i sin bok, Når snerlen blomstre , 1983 (film versionen : Tro Håp og Kærlighet, 1984),denne generasjons kamp mod systemets krav, altid i fokus med de kønsdrifter som er i aktivitet. Hvordan henger dette sammen med den digitale verden? Jeg ser netop utfordringen når unge opplever autoriteter som motstander, i deres kamp for å  finne en plass i livet, den fremmetgjort følelsen gjør som oftest du lytter mer til dine likesinnet. Hvordan skal du drive med holdningsskapende arbeide i den digitale utvikling, poenget mitt er at vi må begynne tidlig med å finne ”sunne” digitale arenaer slik mennesket opplever digitalen som lærerikt, morsomt, og samtidig forstå farene.
Fra leksjonen om hensyn, tok mit innlegg meg inn i verden hvor transformasjonen som ungt individ satt inn i en verden hvor tempo og ”farlig” fiksjon kan påvirke opplevelsen av den verden du lever i, sunt eller ikke, kan ikke jeg svare på endda!

Tenke og tale to gange før vi slipper løs!!


 Litteratuliste:
Erstad Ole, Digital kompetanse i skolen , 2005 1 utg.

Nettbaserte:
www.Udir.no




Bastrup

onsdag 23. november 2011

Exceltanken!

Å gi dette uoverskuelig verktøy i hender på folk uten logikk, eller struktur vil bare skape frustrasion.
I de 20 år Excel har utviklet seg (opprindelig navn : visicalc ), har brukere funnet flere anvendelser for verktøyet.Der kan ikke herske noen tvil om excel som undervisningsverktøy, kan brukes ganske omfattende i en skolehverdag. Som så mange andre gamle og nye verktøyer har de hver sine kvaliteter. Flere verktøyer kan brukes i samme fag, men utfordringen er å begrense seg til noen få som du så bestemmer deg for å fordype deg i. Excel er et verktøy som kan brukes i små sammenhenge, matematisk, statistikk, enkle tekstoversikter, til meget avanserte makro aktiviteter med kompliserte “databaser”. Fasinasjonen av nye verktøyer i den digitale verden kan ofte forblende oss, slik fagets tyngde forsvinner i teknikkens verktøy.

I min egen hverdag bruker jeg excelarket ganske lite. Få bereginger i kroppsøving blir det til, men har i studiets begynnelse prøvd å bruke den som oversiktsverktøy for pensum. Ikke det mest anvendelige til tekstoversikt, men allikevel nyttig når jeg evt søker opp sitater , def , overskrifter osv.


Det hjelper spesielt meg som er opptatt av meninger, og av og til glemmer hvor teksten,sitatet kommer fra. I min egen læringsstrategi må jeg sikre meg at bruke de digitale verktøyer som støtte for min egen læringsfase, og andre som min utvikler av min indre portefølje. (Mitt nye begrep:) )

Her er der en struktur / beregnings verktøy med fantastiske muligheter, men jeg må putte dette verktøy inn i min digitale Nivå stige på hylde nr 3. Utviklet denne i samråd med to andre i IKT gruppen.
Kort fortalt, Nivå 1: forventet basic brukk(grunnleggende behov for å kunne fungere i skolens digitale hverdag) - Nivå 2: basic i flere verktøyer (Word- excel ). Nivå 3 : Utnytte verktøyer på mer fagspesifikke områder. Nivå 4: Spesielle programmer, der krever lenger erfaring/kompetanse (Adobe - også excel f.eks - Folk som på sikt skal bli ressurspersoner for andre ). Nivå 5 : De som behersker mange programmer, som kan ha en innflytelse på den pedagogiske bruk av IKT. ( Siste fase er ikke aktiv på vor skole, jeg håper dog skolen snart ser dette som en nødvendighet. )


Må ta for meg den indgangsfokus, jeg har når nye digitale verktøyer skal anvendes. Tilgangen til nye verktøyer avhenger ofte av individets strukturelle evner, logiske sans , visuelle evner, og ikke minst erfaringer fra andre verktøyer. Skulle du kun bruke Windows sine applikasjoner vil du etterhvert opparbeide en “windows logikk”, og tilnermingen til de andre windows programmer er alt annet like lettere. Du møter samme oppsett, menuvalg , forskjellige skjermbilder, men rammen er den samme. Utfordringen er når du bytter programvare, eller felles skoleverktøy (fronter , It`s Learning), vil du ha en visuell/strukturell  forventing ,i din usynlige portefølje som vil påvirke din tilgang til det nye. Som i studiet her møter vi mange oppsett , strukturer. Dette vil sikkert for den digitale novice, være frustrende når første verktøy begynner å være på plass, så kommer neste osv. Denne prosess krever som oftest at du sikre en refleksjonstid, og forstå hvilken læringsstrategi som passer for deg.

Det var hva jeg fikk ut av min hjerne om excel.! ( 10 døgn! )

Bastrup

torsdag 17. november 2011

Lyd en viktig del av vore daglige sansning!

I menneskets fintfølende sanseapperat er lyd en sterk partner. Som regel vil vi intuitiv samle sanse intrykkene og skape en virkelighet. Hver time, sekund vil lyde oppfanges av individet, selv det å være tavs tolkes. Skal lyden få verdi på en læringsarena, kan vi velge å sette det sammen med andre sansepåvirkninger, eller skape et miljø hvor lyden fremstår isolert. Vanskelig med det siste, da selv i en tilstand hvor du lukker øynene, ingen andre, vil det rom gi en kinestetisk påvirkning. Din kropp vil reagere på om du sitter oppreist, sitter skjevt, hode opp ned osv. Lyden via en opplest tekst, gir en form for effekt, noen vil kjenne igjen følelser, andre ser bilder, noen opptatt av teksten melodi. Lyden bør brukes ut fra forskjellige læringsstrategier, slik vi ad flere veie skaper læringsarenaer som "fanger" elevene. Jeg vil mene at alle verktøyer, sansepåvirkninger, oppgaver vi gir, bør repetisjons strategien være en del av grunnkonseptet for læring. Første opplevelse med en sterk "lyd" tekst åpne døren for læring, bilder, følelser osv. Neste gang det samme scenario oppstilles vil gjenkjennelsen slå inn og i en fellestolkning kunne oppnå nye døre.!!  Nettopp i denne digitale hverdag med egen portefølje kan læring foregå kontinuerlig, eleven trenger ikke å vente til neste mandag!!

Et nettsted med mulighet for å høre lyd, samtidig som du kan lese fakta om fuglen. En multimodal mulighet.  Lyden kan brukes til mye, fra gjettekonkurranse, lyd tegneoppgave, faktisk ser jeg muligheten for ¨bruke den statistikk i et excelark. Mange fag kan dras inn i denne nettside. Symbolsk pregnans, har jeg hørt værende den tilstand , følelse du kan oppleve når dine sanser  påvirkes. Her i lydeksemplet kan jeg tydelig lukte skogen, og se den for meg en stille sommerdag.  Koselig.

Lyd: http://www.dofbasen.dk/ART/art.php?art=10660&sorter=a&lyd=true


Kilde: http://www.dofbasen.dk/

Taknemmelig for at jeg kan høre, selvom vi av og til må bli døve for å få frihet til å tenke. :):)

tirsdag 8. november 2011

Bildebehandling 2

Hva opplever vi? Lærer vi?

I denne prosess hvor mange billder skulle behandles, hvor min filnavn hadde stor betydning for beskrivelsen ab hver enkelt bilde ikke kom med, er det ikke noe lurt å bruke picknik som bildebehandlingsverktøy. Etter en liten filomskrivning der beskrev hvert bildes lukketid og blendeåpning, som skulle hjelpe meg å sette inn bildene på rette plass i filmen.

Med tanke på at digitale verktøy og arbeidsmåter skal gi MERVERDI:

Er du et visuelt menneske, sett ut fra Gardners intelligenser, er du ofte istand til å tolke, og finne uttrykk i bildet du ser. I en klasse kan du ikke forvente at alle får den opplevelse du har tiltenkt . Muligheten i bildet verden må piece by piece fremføres for eleven. Bygges opp, først forståelse for det tekniske verktøy som de skal bruke, dernest bildebehandling, sist tolkningsøvelser. En didaktisk vei som ønsker å gi eleven en større forståelse for helheten, når du bruker bilder/lyd som verktøy til å åpne for  refleksjon og læring.

I hvilken grad du skal bruke denne arbeidsform eller oppgaveform, må selvfølgelig bero på hvilket motiv du har for faget ditt. Muligt å bruke det som en teaser før du går til et mer seriøst prosjekt, en tankevekker. Bilder kan ha et ganske stort påvirkningsposjentiale , tenk på hvor mange mennesker som bruker sitt syn på raskt å vurdere sine omgivelser, og tolke disse. Intet kan være mer forkert eller korrekt som førstehåndsinntrykket du får, under påvirkning av de omgivelser, situasjoner, sinnstilstanden du er i.  Hensikten med bildebruken bør derfor være ekstra nøye gjennomtenkt, slik du legger føringer for tolkningen, gir de verktøyer til å beskrive bildene, samtidig åpne for det frie rom hvor elevens potensjale fritt kan herske.

Min fremføring i denne oppgave, bærer preg av min glede ved motivet, farvens verdi. Tenkte at denne prosess mer blir en oppsummering av innholdet i de to oppgavene, slik jeg kunne repetere bildebehandling, bruke diverse verktøy i prosessen, og ikke minst drage flere erfaringer for nyttige rutiner når du arbeider med bilder. Nuværende konklusjon: Har du ikke generelle digitale ferdigheter( abstrakt struktur, slik du forstår vandringen mellom diverse verktøyer), vil du oppleve det for kaotisk.  Tenkte gjennom de eksakte handlinger jeg foretok i denne prosess, er overbevist om med min digitale ferdighet og kompetanser får jeg det til, men opplever flere steder en begynnende frustrasjon da disse verktøyers layout er konstruert forskjellige. De har mange muligheter, mange “logiske” oppsett, men skal du bruke for mye tid på den tekniske forståelse kan du miste noen av de faglige innput som oppgaven egentlig dreier seg om.

Valgte i forløpet ikke å manipulere så mye med bildene, men la de komme frem i sin enkeltes form, og kun sette fokus på enkelte virkemidler. Håpet var at de står frem som visuelt interessant, farverik for å glede, enkelthet for ikke å bruke for mye tid, vise at det gylne snit er tilstede, og faglig sette fokus på kameraets tekniske muligheter for å skape forskjellige liv i samme motiv.



Be my guest!




Lenke til bildefilm! Farver







https://picasaweb.google.com/102066161979543241317/Photofilm#5666799051948749138