Bilde komposisjon!

Bildebehandling!

Hvem er herre over mitt syn, min tolkning? Vi bombarderes med synsinntrykk hver dag, små som store bilder observeres gjennom vore øyne, absorberes, tolkes, noen i sekundet andre seinere på dagen, neste uke osv. Der er selvfølgelig en grund til at vi tolker noen bilder mer positivt en andre, grunnet vore erfaringer, forventninger. Ingen tvil om det gylne snitt har påvirket oss mennesker gjennom tiden, ike blott i det stille bilde, men også i vor vurderinger i oppfattelsen av medmennesket.!  

Det gøye med bildet er dens mulighet for å avspeile et øyeblikk, tid til tolkning, refleksjon, glede, nysgjerrighet og mange andre muligheter. Netopp derfor kan det være relevant å forstå noen av de mekanismene som er i aktivitet, når vi presenter et bilde. I skole sammenheng kan bilder brukes til å fremheve , opplyse , skape forundring og mye mer, men din bevissthet som fagperson er viktig, slik bildet ditt akkurat understøtter ditt formål!!

Mit formål!!

Begynne min egen prosess og forståelse for bildets virke i den digitale verden, bevar min glede ved bildets kraft, og samtidig lære å begrense  teknikkene i bildebehandlingen. Intet er så gøy som de muligheten den digitale teknikk gir, men kunsten er å forstå hva skal du bruke det til.

Alle bildene i denne sammenheng er eget motiv, slik det ikke er nødvendig å hente inn tillatelse. Vi har vel alle nesten prøvd å hente et fint logo, tegning, bilde fra nettet, og brukt det i egne skoleproduksjoner.  Loven er klar på den med opphavsrett skal spørres før du publisere disse. Der finnes nettsteder hvor du kan kjøpe bilder som du skal bruke i mer offentlige/nettbaserte publikasjoner.

Bildet i bredformat: førstehåndsinntrykket er mer balansert på bildet til høyre, til venstre må du bruke lidt tid til å , på en måte selv å skape balanse. Linjene i bakken ses godt på høyre bilde, og guider deg videre i bildet. Farvesammensetningen har også betydning for opplevelsen her. Den grønne del av genseren og den klare purple fanger, samtidig som farven purple smelter sammen med linjene i bakken og henger sammen.

Bilde tekst kvadratisk: - venstre bilde gir en god sammenheng mellom figur og bygning, en tydelig historie om jentas glede og hvor det foregår.
motiv midtstilt: Må bruke lidt tid på å finne ro i bildet, men i denne komp. blir jentas kroppsspåk det sentrale, hvor hun er må du “nærlese” for å skjønne.!

Bilde behandling: Croppet, sort hvit. Vendt og motioneffekt. 
Gir bildet en effekt av fart, den glade jente er i bevegelse. Kan tolkes som om hun opplever noe spennede, på grensen til noe skummelt, eller blott ren glede. God balanse i bildet med motivet plassert i den gode tredjedel, samtidig som steinene leder bildet mot høyre.

.

Bilde Behandling: Speilvendt

Samme ekstra balanse opplever jeg i fuld størrelse, jenta gleder seg over noe. Steina i bakken leder hele personen inn i bildet

Bilde fra internettet!!

lazslo photo

Et bilde med så mye liv, bakgrunnsfargene gir hele motivet en myk opplevelse. Selve vanndråpe motivet er ikke i den magiske treidedels oppsett.  Hele vannsøylen som løfter seg fra overflaten er så knivskarpt, og hele bakgrunnen er sløret, slik motivet synes uansett hvor det er plassert på bildet.  En fantastisk fysik historien gjemmer seg i motivet, illustrere veldig godt de krefter som er i bevegelse når en vanndråpe treffer en overflate. Mye kunnskap å hente. Jegfasineres av vannets liv , især hvordan det danner en form som en sopp.

Henrik Bastrup

Samskrivning

Samskrivning - sosiokulturell læringsarena?

Det konstruktivistiske syn i en samskrivningsprosess fremmer læring, ifølge Vygotsky og Dewey har individet muligheter for økt læring gjennom egne prosesser, og i samhandling med andre. En forutsetning for læringstrykket i  nesten alle læringsarener, må være elevens forståelse for hva er formål, innhold,utvikling, digitale tekniske formåen i de enkelte prosesser. Som vi voksne må først lære å åpne en flaske vin, lære om den skal stå åpen før smaken er riktig, hvor ofte skal vi drikke den samme flaske vin for virkelig å sette pris på den, eller hvor mange forskjellige vine bør vi drikke før vi egentlig forstår kvaliteten av den vi akkurat drakk!:):)Samme prosess i en grp. sammenheng kan både påvirke din oppfattelse, opplevelse og læring før neste glas vin.
Samtidig som vi setter opp en oppgave til samskrivning for elevene har vi vurdert  hvilke læringsstrategier som vi ønsker å jobbe med i den givne prosess.(lærinstrategier. Søkelys på lærens praksis. (Elstad og Turmo 2006) En samskrivningsprosess elev- elev bør foregå under premisser som i fellesskap er satt mellom  lærer og elev. Viktig at den digitale ferdighet er på plass og valg at samskrivnings verktøy er gjort kjent. Hvis innholdet i samskrivningen må ha relasjonell verdi bør det “tekniske” ikke forstyrre. Men selvfølgelig kan du snu denne prosess å bruke samskrivningen som en prosess hvor netopp den femte digitale ferdighet er i fokus. (Som jeg opplever vi er i på dette studie + innholdsfokus)
I LK06 er der flere overordnede mål at eleven skal arbeide med sammensatte tekster, så vi snakker om en elev utvikling over lang tid, så begrepet blir dagligdags for eleven, slik funksjonen fungerer og innholdet kan få flere dybder.

Fokus kan rettes mot mange læringsaspekter i denne  arbeidsform ,hvor du bygger/lærer sammen. Elever kan lære af andres tekstformuleringer, øke forståelsen/læringsutbyttet for emnet. Transperant læringskultur , brukt i Karlsen, Wølner (2006), er et godt bilde på den læringsarena som eleven beveger seg i når de skal samskrive.  
Sammensatte tekster elev -elev i dette sos. kulturelle perspektiv har også den utfordring at den sosialisering som vi ønsker i individet,  blir mer kunstig når eleven kommuniserer via dataen.

Viktig i mine øyne at arbeidsfeltet sammensatte tekster i perioder  foregår digitalt ,og perioder i fysisk nærvær med andre.!!

Bastrup


______________________________________________________________________________

Terje Høiland , Tor Arne Wølner 2007. Fra digital ferdighet til kompetanse
Karlsen. A.V. og Wølner, T.A. 2006 .Den femte grunnleggende ferdighet.

Ressurser!

En verden av muligheter!

I min bevegelsesverden stifter alle bekjentskap med NDLA. En nettsted som vort fylke har valgt som et fellesressursplass for alle videregående skoler. Et nettsted som løpende er i utvikling, men ikke helt ferdig endda. Ikke til alles tilfredstillese brukes det , til tross for det ikke er komplett. Jeg betrakter den digitale verden som konstant i bevegelse, slik vi som fagpersoner må hjelpe og guide elevene vore i dette “inferno” av fagligsubstans. For å øke den digitale ferdighet, er det nødvendigt ikke å levere alle “svar” fra et nettsted. For å oppøve den enkeltes evne til kildekritikk, bør vi vise alternativer, og ikke minst oppfordre elevene til selv å søke.
Lokus er et alternativ som brukes på vor skole, som hver avdelingsleder i samråd med kolleger velger å bruke. Enkelte fag føler, mener ikke nettsteder oppfyller de pedagogiske rammene som de jobber med. Et omfangsrikt faglig nettsted som selvfølgelig koster penger for skolen, vi opplever i den sammenheng at nettsteder inviter til å prøve nettstedet i en periode gratis, et ord som mange leder liker.!! Uttdannelse koster, men vi må passe på at vi ikke bare ser etter det billige, men fagligt/didaktisk/pedagogisk bruker en ressurs som passer til de elever vi har på skolen, samtidig som skolens digitale kultur forbedres.
Kanskje ikke passende i denne sammenheng, men nevner allikevel fronter som en ressurs, når elevene begynner samskrivning i et tema, både med hypertekster,  lyd og bilde. Har elever som lever video i kroppsøving, dans som tema. Powerpoint - video - innlevering - som publiseres innenfor klassen, og som seinere kan brukes som en ressurs for nye elever. Bare de elever som godkjenner at vi bruker de videre. Et annet eksempel er elever som gode øvingsbilder, akksepter at vi publiser en liten videosnutt med f.eks. turnøvelser. Detter er å betrakte som en ressurs til brukk for mange. Fronter er et “lukket” nettsted, som kan gi mer trygghet hos den enkelte elev, slik de tør å publisere til klassen.!

Jeg er opptatt av vi ikke “shopper” for mye, men er bevisste på de valg vi treffer før skoleårets begynnelse, og jobber videre med disse. Forandringer i skolen trenger ikke/kan ikke foregå i samme hastighet som på nettet.!!

Bastrup
____________________________________________________________________


Nettsteder:
www.NDLA.no
www.lokus.no

Plagiat eller læring ?

Plagiat eller læring??

Jeg leste på bloggen til Birgitte om plagiering. Jeg kopiere kanskje noe, jeg prøver å forstå, eller kanskje jeg kopiere flere dele av teksten!!. Det er muligt jeg omskriver det jeg har lest, eller ….?

Plagiering foregår ofte i hele den digitale verden, jeg opplever det ofte på skolen min. Via fronter sender vi ofte tekster inn til en plagieringskontroll, får svar retur på mail. Vi kan sette grenser for hvor lav, eller høye prosenter teksten har iforhold plagieringskontrollen. Dvs. at “jens`s “ tekst kommer retur med en % sats på 40. Vi må da vurdere hva i teksten som er   
“ plagiert” har stor betydning for oppgavens karakter, eller om det er dreier seg om et nødvendigt tekst / fremmer forståelsen av noe grafikk osv.  Nyttigt verktøy , men et verktøy som løpende endre seg, da vi får tusinder av nye tekster som din kan sammenlignes med, nye nettsteder hvor eleven kan “ kjøpe” tekster til oppgavene sine. Et dansk nettsted tilbyder sine tjenester!!

I mit fag kroppsøving, får du nesten alltid en høy prosent sats. Vi ber jo elevene gå på vort valgte nettsted NDLA , hvor de finder tekster , video osv som direkte kan brukes i oppgavene.! Vi må selvfølgelig legge mer vekt på elevens aktivitet i salen, når de gjennomføre øvelser/tester tatt utt fra oppgavenes disses.

Helt enig med Birgitte i viktigheten av å skape rette holdninger hos elevene . slik vi gir rammene for læring , refleksjon , kildekritikk. Lad oss åpne vore egne øyne og sette fokus på elever som ønsker forandring. De som allikevel kun har et ønske om den letteste veg, skal vi ikke bruke mange ressurser på.!!

Henrik Bastrup