Barn og unges digitale arena!

Velger å slå sammen  oppgavene og ta utgangspunkt i vor faglitteratur. Der finnes mange vinkler på hvorfor de umiddelbart lykkes med det de driver med? Vil ikke komme med kritikk, men det kunne være interessant å høre lidt om dette iforhold til hvilke læringsmål/målkriterier som er i bunn. Dette er vel et avgjørende  valg for skapelsen av det digitale læringsmiljø?

Begge bærer pregg av et sterk elevmedvirkning. Lærens delaktig i pc kulturens oppbygging, kursing hvor de brukes som ressurs for neste generasjon – fri vandring kultur og akksept av individets forskjellighet i et læringsmiljø)optimering) læringstrategi å jobbe i nermeste utviklingssone.

Hawes school, Gardners intelligenser i bunn? – Pedagogisk praksis? – Perifer legitim deltakelse?Portefølje situasjon( den femte grunnleggende ferdighet. Karlsen. A.V. og Wølner, T.A. (2006) ).Jeg beskriver det som  en  levende portefølje, med et sosiokulturelle perspektiv på læring. Lave seier at i et sosiokulturelt perspektiv er det naturleg å anta at tenking også kan vera ein kollektiv prosess, noko som finn stad mellom menneske så vel som i dei (Lave, 1988).  Mange av de begreper som brukes her, kunne være en del av valgt praksis. På hawes bruker de ”digihund”, om elevens rolle som snuser opp nye muligheter men jeg håper også at ped. skal godkjenne nye programmer iforhold til skolen læreplanmål, eller skapes de unnerveis.? Liker veldig godt den kultur som de bygger ut mot foreldre , gir kurs til de gjennom video slik alle har muligheten til å delta i barnets læring.

Felles for de begge er at skolen samlet ønsker å skape noe nytt/kreativt/innovativ/faglig trygg. Vi hører mer om historien etter de sikkert har vært gjennom en periode med planlegging. En tidskrevende periode, uansett, men når felles ønske skapes( her er det sterke ledelser), som går foran og implementer dette som en normal daglidag, da er det mulig å lykkes. Jeg tolkor at disse historier forteller også om kompetanse forskjelle blandt lærerkrefter, men i bunn er der et genuint ønske om å lykkes, slik de over tid skaper en ”sundere?” læringsplatform for både elever og lærer.

Dette tar Hurlen og Stokke opp i PILOT-rapporten for mars 2002:

Gjennom ulike arrangement har elevane vorte nytta til å demonstrere

arbeidsmetodar, presentere prosjekta sine overfor kommuneleiing, næringsliv,

foreldre gjennom open dag og andre tilstellingar der skulen har stått i fokus.

(Hurlen og Stokke 2002:1)

Rapporten, s125

Tenker på rammene på begge skoler, elever virker til å ha frie hender når de arbeider med programmene. Denne frihet krever større kreativitet, lyst på å prøve og feile. Sikker på at det er gunstig i prosessen for elevens digitale ferdighet. Rammene Før og Etter prosjektet, jeg savner en lille forklaring på læreplanmål som er i aktivitet, og hvor mye tid brukes på kildekritikk i etterkant av prosjektet. Buckingham argumenter for at skolen må legge stor vekt på å utvikle barns kritiske og kreative evner med hensyn til nye medium, og ”digital medium kompetanse" - må bli et grunnleggende pedagogisk begrep.  (2007). Virker fornuftig på meg at vi ser til elevens frihet i søkemodus, oppbygging i oppgaven, og med en etterfølgende sterk fokus på kildebrukk/kritikk. Se til at denne syklus fortsetter, og etterhvert oppnåes en kompetanse.:)

Kunne sikkert bruke flere av de programmene de bruker men ble mest interessert i å  skape en digihund på skolen,  se var der kom frem. En oppgave i kroppsøving – de finder et programvare som kan brukes (eks. Testverktør – energiverktøy). De sette opp innhold iforhold til valgte programvare, setter opp et lite kurs i bruken av dette. Gjennomfører med klassen. Mitt pedagogiske mål ville da være en diskussion om kildekritikk, verdi i undervisningen, og ikke minnst be eleven se på hvilke målkriterier som er i bruk.

Henrik Bastrup


Kommentert Birgittes blogg. Beskriver en ny verden, se muligheten i forandringen, se ut over vanlig praksis og se muligheten for at elever har flere digitale ferdigheter som kan blive et sterkere læringsarena. Link til Birgittes Blogg

 Mindmap

Jeg begynner med tekst fra leksjonen:

Det viktigste skillet mellom tenkeverktøy (mindtools) og mye annen "pedagogisk"

programvare, er først og fremst i hvilken grad den som skal lære gis anledning til å være en aktiv konstruktør av sin egen viten. Eleven skal i følge Jonassen lære med verktøyet ikke av verktøyet. (Jonassen et al. 1998)

Et sterk fundament å bruke i din oppgave formulering, valg av verktøy. Eleven vil som i alle andre situasjoner , være ”tvunget” til først å få et teknisk oversikt, kjenskap til funksjoner i et valgt mindmap. I denne sammenheng kommer et tilbakevendene pedagogisk utfordring, hvilket program virker etter hensikten, noen tid og erfaringer må gjøres før du kan vurdere programmets verdi. Overtid kommer der flere erfaringer og lettere å dele de ”gode” programmer. Men, men neste år kommer der nye og ”bedre” programmer. Nå vi har valgt et verktøy som har en enkel oppsetning, enkel brukerveiledning som gjør vi hurtig kan komme ned i essensen av faget/oppgaven. Så for meg kan et valgt mindmap  begynne som et strukturell verktøy, skape oversikt over tema. Eleven kan konstrurere innhold etter eget ønske(programmets rammer). Strukturen kan kanskje gå over i en læringsplatform, egen mappevurderings verktøy, hvor du skaper nye undermapper i strukturen med refleksjon over egen læring. Den kompetente elev vil over tid se egen læringsutvikling, og slutte av med å skape et nytt mindmap over hele fagets innhold.(muligvis).

Her vil jeg gi et annet eksempel på bruk av mindmap. Testet to , minddomo , den andre freemind  var for komplisert for ”normal” digital intelligente . Programmet med så mange valg, bør brukes på et høyere nivå, eller programmet blir en del av et lengere digital læringsarena.

Et spennende sidespring her , er diskussionen om forventet struktur i et nytt program. Alle har etterhvert innebygget en forventet struktur til programmer( hvor er fil meny – Høyreklikk funksjonen – osv.)Vi skal av og til avkodes for å kunne bli dus med et nytt program. Selvfølgelig gir det økt digitale ferdigheter, men det tar tid før vi kommer til fagets kjerne.

 Bruker Gardner som utgangspunkt for en mindmap. Tenkte første at skape struktur over hans tenkte intelligenser. Fant en tegning som ga tydelige eksempler  disse. Tanken er at eleven skal bruke denne som en mal og skape et mindmap runt dette. Her læres verktøyets funksjoner. Heretter skal eleven prøve å tolke eget læringsintelligens, fordype seg i egen verden og prøve å søke  situasjoner som passer for han. Alt etter alder skal pedagogen selvfølgelig guide/fremme elevens forståelse for Gardners verden.

 Fin tegning over Gardners intelligenser.

http://home.online.no/~steinny/Kap1/7intelligenser.htm

En begynnende mindmap i mindomo:

http://www.mindomo.com -Gardner

Den beskriver en begynnende prosess, gi et bilde av en elevens strukturering, og fordypelse/forståelse for intelligensens innhold. 

I innledning tok jeg for meg eleven som aktiv konstruktør med dette verktøy. Tror sterkt på budskapet, men vi må ikke glemme det tekniskefilter eleven må gjennom før vi kan betrakte læringen som et faktum. Men jeg betviler ikke mindtools klare styrker for å skape oversikt, og siden økt kompetanse i faget.

Dette skal testes noe mer!!

Bastrup

kilde:

http://home.online.no/~steinny/Kap1/7intelligenser.htm

Kommentert Maritle sitt innlegg om Mindmap: Kommentert min egen opplevelse av mindmap som nyttig verktøy med mange muligheter: Se Kommentar

Tilpasset? Opplæring??

Tilpasset opplæring!!

Tar utgangspunkt i et Akronym kaldet Maksis (Hiim, Hippe, 2009, s. 112).

Kort fortalt så er MAKIS ein reiskap for å oppnå at god og varig læring finner sted. Bak dette akronymet skjuler det seg seg disse begrepene:

Motivering, Aktivisering, Konkretisering, Individualisering ,Samarbeid

For å kunne argumentere for bruken av tilpasset opplæring i et læringsmiljø, bør det være forankret i en læringsstil som skolen praktiserer. Er det ikke det samme i alle norske skoler på samme alderstrin?, kunne man spørre seg selv, da vi alle lever under en direktorats paraply av regler, holdninger, paragraffer? Heldigvis er det slik at hver skolen skaper sin egen læringskultur , sålenge fasit er elever med ny kompetanse!! ?? I Akronymet  som Hiim, Hippe har utformet kan vi ha et fellesutgangspunkt før selve den tilpasset undervining tar form. Det frie og spennende valg er da når og hvilke av de fem begrepene skal aktiveres i den digitale verden!

I den tilpasset opplæring kan utgangspunktet for den individuelle påvirkning, ta sitt utspring i en enkelt, eller alle begrepene. Vi jobber vel implisit på individ nivå når vi snakker tilpasset opplæring? Den pedagogiske profesjonelle lærer må kjenne igjen elevens verdiset i hverdagen. Gardners intilligenser kan være et godt utgangspunkt , for å finne et læringsverktøy som eleven ”mestre” eller intuitivt tar i brukk.  I min verden vil jeg som oftest prøve å begynne i elevens motivering, finde en arena hvor eleven er i sin tryghetssone. Her kan vi se på individets identitetsoppbygging , og ønsket om rolledefinering i det samfunn man befinner seg i. Dette er selvfølgelig også en faktor når du i et samspil med eleven prøver å finde felles utgangspunkt.

Når vi har valgt et utgangspunkt for felles læringsmiljø( bevisst for læren, ikke nødvendigvis for eleven), kan der konstrueres et forløp for eleven. Viktig er at der koordineres slik eleven løpende arbeider i alle begrepene. Valget av digitale arenaer i den tilpasset opplæring beror på lærer/elev kontrakt som skapes før noe settes igang. Et konkret eksempel på digitale verktøys uovertrufne verdi, er for dyslektikere. Programmet  Lingdys (lingit.no).  eleven kan jobbe på egen hånd, og ikke minst øke sin tekstforståelse. Eleven har større muligheter for å delta i tolkninger , øke selvværd osv. Stort felt å snakke om tilpasset opplæring, utfordrende å ta i bruk nye digitale , verbale , sosiale tiltak for å komme inn i personens univers, og dernæst skape læringsrom. Godt at Gardner kan hjelpe med delvis å kategorisere læringsstiler, og vi kan fange eleven i en av sine intelligenser. Viktigst at vi blir ved med å lære av andres digitale suksesser, og deler dem ut så vi hurtigere kan tilpasse oss ........


Fikk lyst til å dele denne med dere, ikke helt aktuell til temaet men må vi være like alle sammen. Målet er vel å finne talent/kvaliteter som gir deg plass i livet. (Pondus av frode Øverli,11 feb 2012, dagbladet.no)

Kommentert innlegg til maritle , hvor hun gir konkrete eksempler på digitale hjelpemidler i den tilpasset opplæring. Godt å høre noe konkret lykkes i den store digiverden. Følg linken her. Maritle

Bastrup

Digital Arena! Digital Kaos?

Hvem skal bestemme, konkludere hvad som er et godt læringsmiljø?? Jeg bliver meget engasjert i tanken rundt hvem er den digitale udvikling god for? I min læsning af de mange faglitterære tekster/konklusioner , artikler , videoindslag fra professorer osv. Jeg oplever  mange potentielle læringsarenaer, samtidig som jeg ser et kaos af digitale "sandheder" udbredt via forskningsraporter, artikler, faglitteratur. Jeg vælger her at skrive om det individuelle valg av læringsmiljø , hvem er vi som skal fortælle lille Jens at hans bedste læringsmiljø skal foregå Via en Waldorf model , eller en fuld digital skole. Ydergrænser som gør mig urolig og alligevel tilfreds med menneskets mangfoldighed. Hvem , hvornår , og hvilket miljø kan komme med den praktiske gode skoleløsning som fanger så mange individer som muligt. Skolens essens er jo at fange mange, med individuelle tilnærmninger, med et digitalt islæt. Jeg ser fremtidens(vanskelige) digitale udvikling via forældrenes observationer sammen med barneskolen, her bliver en individuel handlingsplan sat op for barnet, sådan barnet kommer i "rigtige" skole. Til syvende og sidst er det individuelle forhold som definerer en del af dit læringspotentiale. Vi snakker psykologi , sosialisering , digitale færdigheder , lærerkræfter , kultur , miljøpåvirkning osv. Tror jeg stopper her med en tanke om læringstrykket skabes via konsistens, noget kendt og trygt åbner som regel for en ro og tro på egne kvaliteter, åben for noget nyt.

Ikke færdig, men stopper her og reflekterer lidt. (Skal spise:) )

Det flimre i min hjerne
hvor er den digitale stjerne
hvor er det jeg kan lære
den digitale verden at bære
hvor findes det rigtige læringsmiljø
i bøger eller på den digitale Ø
ikke let for individet at se
hvor digi- livet begynder.

 Kommer tilbage om en refleksjonstid, skriver dette om eller verificerer mine tanker.

Bastrup