Nye tider med spill?

Fremtidens teknologi I et læringsperspektiv ??

Byron Review report utgivet av den engelske regering i 2008 beskriver en konsekvens av spill, fra noget du skal ”beskytte”  de unge imot til noget du skal ”lære” dem om. En interessant utvikling at fremtidens unge i større grad kan bruke spill i skolen. Som mye annen kildekritisk tilgang til den fagre digitale verden, bør eleven få en forståelse for de faldgruper der kan være i spill, som avhengighet, dårlig holdninger og selvfølgelig forstå det læringspotensjale som kan være tilstede.  Jeg er enig i Paperts inngang til læring, det dreier seg om å ha følelse for emnet/verktøyet ikke så meget om det at blive undervist. Det handler om å skape engesjement til emnet, og som Piaget tanke om at læring kommer gjennom erfaringer/praktisk læringsmiljø.

Hvorfor kan spill bli en del av et godt læringsmiljø, finnes i det miljø , den respons du umiddelbar får i spillet. Du kan skape nye relasjoner, interaksjon med andre , fantasi. Jeg leser meg til potensjalet og vil i fremtiden prøve å finne enkle programmer som evt kan koples opp mot kroppsøving , slik vi får en god kombinasjon mellom  fantasien og den fysiske aktivitet. Som tanke kunne jeg starte med å gi eleven frihet til å komme med forslag til et spill som vi kan prøve ut, dernest må de muntlig argumentere for ”hvorfor? ” dette spill er interessant. Siden prøve å kople bevegelser fra spillet inn i en kroppsøvingstime.!

Jeg vil endnu engang tale for potensjalet i alle muligheter, men med en naturlig pedagogisk kritisk sans. Spennende at  Future.lab i UK ønsker å være med til å skape spill som direkte retter seg mot skolene. Der finnes jo allerede spill på barneskolen som har et læringspotensjale i seg.

I mine øyne skal spill i fremtiden bli enda et instrument som inngår i et læringsmiljø, men bare som et supplement til den allerede vifte av gode læringsverktøyer. Som Lektor Knut Michelsen udtrykker skepsis til skolens behov for å øke elevens  trivsel i skolen. Med sterk ironi beskriver han elevens hverdag som en stor trivselsfest, hvor den konstante tilgang til facebook og spill er hovedårsaken til elevens trivsel.(dagbladet 24-12-2011) Jeg forstår hva han sier men håper også at vi som pedagoger forstår vor ansvar, og kjemper for å ta del i elevens digitale verden, med sterk fokus på fagets innhold.

Henrik Bastrup

Kilde:

http://archive.futurelab.org.uk/resources/multimedia/video/Video832

http://archive.futurelab.org.uk/resources/documents/project_reports/becta/Games_and_Learning_educators_report.pdf

http://www.itu.no/filearchive/FV7.pdf

Dagbladet d. 24/12 2011


Har kommentert innlegg til Birgitte, mer som en konkludering av spillet nytteverdi, og en liten takk for året der gikk. Følg linken : Birgitte

 Mindmap

Jeg begynner med tekst fra leksjonen:

Det viktigste skillet mellom tenkeverktøy (mindtools) og mye annen "pedagogisk"

programvare, er først og fremst i hvilken grad den som skal lære gis anledning til å være en aktiv konstruktør av sin egen viten. Eleven skal i følge Jonassen lære med verktøyet ikke av verktøyet. (Jonassen et al. 1998)

Et sterk fundament å bruke i din oppgave formulering, valg av verktøy. Eleven vil som i alle andre situasjoner , være ”tvunget” til først å få et teknisk oversikt, kjenskap til funksjoner i et valgt mindmap. I denne sammenheng kommer et tilbakevendene pedagogisk utfordring, hvilket program virker etter hensikten, noen tid og erfaringer må gjøres før du kan vurdere programmets verdi. Overtid kommer der flere erfaringer og lettere å dele de ”gode” programmer. Men, men neste år kommer der nye og ”bedre” programmer. Nå vi har valgt et verktøy som har en enkel oppsetning, enkel brukerveiledning som gjør vi hurtig kan komme ned i essensen av faget/oppgaven. Så for meg kan et valgt mindmap  begynne som et strukturell verktøy, skape oversikt over tema. Eleven kan konstrurere innhold etter eget ønske(programmets rammer). Strukturen kan kanskje gå over i en læringsplatform, egen mappevurderings verktøy, hvor du skaper nye undermapper i strukturen med refleksjon over egen læring. Den kompetente elev vil over tid se egen læringsutvikling, og slutte av med å skape et nytt mindmap over hele fagets innhold.(muligvis).

Her vil jeg gi et annet eksempel på bruk av mindmap. Testet to , minddomo , den andre freemind  var for komplisert for ”normal” digital intelligente . Programmet med så mange valg, bør brukes på et høyere nivå, eller programmet blir en del av et lengere digital læringsarena.

Et spennende sidespring her , er diskussionen om forventet struktur i et nytt program. Alle har etterhvert innebygget en forventet struktur til programmer( hvor er fil meny – Høyreklikk funksjonen – osv.)Vi skal av og til avkodes for å kunne bli dus med et nytt program. Selvfølgelig gir det økt digitale ferdigheter, men det tar tid før vi kommer til fagets kjerne.

 Bruker Gardner som utgangspunkt for en mindmap. Tenkte første at skape struktur over hans tenkte intelligenser. Fant en tegning som ga tydelige eksempler  disse. Tanken er at eleven skal bruke denne som en mal og skape et mindmap runt dette. Her læres verktøyets funksjoner. Heretter skal eleven prøve å tolke eget læringsintelligens, fordype seg i egen verden og prøve å søke  situasjoner som passer for han. Alt etter alder skal pedagogen selvfølgelig guide/fremme elevens forståelse for Gardners verden.

 Fin tegning over Gardners intelligenser.

http://home.online.no/~steinny/Kap1/7intelligenser.htm

En begynnende mindmap i mindomo:

http://www.mindomo.com -Gardner

Den beskriver en begynnende prosess, gi et bilde av en elevens strukturering, og fordypelse/forståelse for intelligensens innhold. 

I innledning tok jeg for meg eleven som aktiv konstruktør med dette verktøy. Tror sterkt på budskapet, men vi må ikke glemme det tekniskefilter eleven må gjennom før vi kan betrakte læringen som et faktum. Men jeg betviler ikke mindtools klare styrker for å skape oversikt, og siden økt kompetanse i faget.

Dette skal testes noe mer!!

Bastrup

kilde:

http://home.online.no/~steinny/Kap1/7intelligenser.htm

Kommentert Maritle sitt innlegg om Mindmap: Kommentert min egen opplevelse av mindmap som nyttig verktøy med mange muligheter: Se Kommentar